Bærekraftig bruk av trematerialer i uterommet var et av innslagene under Park og Anleggsmessen på Lillestrøm i begynnelsen av november. Her møtte vi seniorforsker Ulrich Hundhausen fra Norsk Treteknisk Institutt på Blindern, som forsker på treteknologi, tremodifisering, trelastsortering, brannbeskyttelse og overflatebehandling.
– Jeg har kommet hit til messen for å gi et overblikk over forskjellige materialer, treprodukter, treslag og beskyttelsesmidler, med fokus på miljøvennlighet, sa Hundhausen da vi fikk en prat med ham i forkant av innslaget hans.
Utfordrende bakkekontakt
– Anleggsgartnerbransjen har jo særskilte utfordringer når det gjelder bruk av trematerialer. Mens bygge- og anleggsbransjen generelt gjerne bygger i høyden, bygger anleggsgartnerne konsekvent i bredden. Bakkekontakt er en fellesnevner, og dermed er råtefaren en helt annen her enn for beslektede bransjer, forklarte han.
Samtidig er miljøkravene strenge og flere effektive virkestoffer mot råte som var på markedet for noen år siden, som krom eller arsen, er ikke tillatt å bruke lenger i Norge. Det er krevende å beskytte trelast i bruksklasse 4 (dvs. i jordkontakt) og 5 (dvs. i sjøvann) men det skjer mye spennende forskning og produktutvikling på dette området, sa han.
– Derfor skulle jeg gjerne sett at anleggsgartnerbransjen brukte oss til mer enn tredjepartsvurderinger i forbindelse med reklamasjonssaker. Vi kan med fordel trekkes inn i større grad når det gjelder kvalitetssikring og detaljløsninger, la han til.
LES OGSÅ: Park og Anleggsmessen 2019
Tre og miljø
Norsk Treteknisk Institutt eies av den norske treindustrien, og er et kompetansesenter for tre med fokus på forskning, anvendelse og sertifisering.
– Det blir stadig mer viktig å dokumentere miljøeffekten av materialene vi bruker, og stadig flere krever slik dokumentasjon. Treteknisk er ledende når det gjelder miljødokumentasjon på tre, og er aktivt med i utviklingen av standarder og metoder. Treteknisk har egen EPD-generator, utfører LCD-analyser og har lisens for PEFC-lisensiering, skriver de på hjemmesidene sine.
– Treteknisk leder også prosjekter for å finne frem til bedre og mer miljøvennlige trebeskyttelsesmetoder, kan vi også lese der.
Et sammensatt landskap
Ulrich Hundhausen har registrert en skepsis blant folk for ”kjemi”.
– Vi får mange henvendelser både fra industrien og fra privatpersoner. Det er ikke lett å orientere seg, verken når det gjelder treslag eller beskyttelsesmetoder. Samtidig som modifisert tre som termotre, Kebony og Accoya vinner fram ser vi at treslag som sibirsk lerk og malmfuru er populært. Men begrepet malmfuru er for eksempel ikke beskyttet, og er vanskelig å forholde seg til som en typebetegnelse, sa han.
Malmfuru er i utgangspunktet ikke noe annet enn furu kjerneved, som har samme holdbarhet (klasse 3-4) som lerk.
– SuperWood er et annet spennende nytt produkt. Dette er faktisk impregnert gran fra Danmark, som jo er spesielt siden gran tradisjonelt er kjent som en tresort som ikke er mulig å impregnere, la han til.
LES OGSÅ: Etterlyser en synlig og åpen parkpolitikk
Gunstige rammebetingelser
Ulrich Hundhausen mener det er behov for opplæring og et økt kunnskapsnivå når det gjelder bruken av trematerialer i byggebransjen.
– Byggingeniør- og arkitektutdannelsen har sikkert fokusert på andre byggematerialer enn tre i mange år, men nå opplever tre en renessanse som byggemateriale og brukes i alle typer arkitektur, og det er definitivt en kunnskapsmangel der ute.
Likevel ser han lyst på bruken av tre i bygge- og anleggsbransjen fremover – også blant anleggsgartnerne.
– Veldig mange tanker er allerede blitt tenkt, og fremover kommer vi til å se at det kommer nye og spennende impregneringsmetoder. Nå stemmer de politiske og samfunnsmessige rammebetingelsene. Det er et stadig økende fokus på bærekraft og miljøvennlige løsninger, og trematerialer har alle forutsetninger for å hevde seg veldig godt i konkurranse med tradisjonelt mer holdbare materialer, avsluttet han.
Gunstig når det gjelder gjenbruk
Prosjektleder Tor Jørgen Askim i NAML slutter seg til Ulrich Hundhausens spådommer om at trematerialer vil hevde i konkurransen fremover.
– Jeg tror at fokuset på tre vil øke proporsjonalt med det økende negative fokuset på langreiste materialer, ikke minst når det gjelder energiforbruk knyttet til tilvirkning og transport. Overdimensjonerte trematerialer kan bidra til økt levetid gjennom vedlikehold av overflater og andre former for gjenbruk, sier han.
Han tror at kjennskap til ulike treslags egenskaper og ulike former for trebeskyttelse blir viktig kunnskap for anleggsgartnerne i framtiden.
– Dette er helt avgjørende når du skal beregne fotavtrykket på et prosjekt. Da trenger du kunnskap om råteklasser, treets egenskaper, levetid og ikke minst hva som er konstruktiv beskyttelse.
– Tre er et kortreist materiale som det er lett å bearbeide sammenlignet med for eksempel granitt. Samtidig er det en fornybar ressurs som krever lite bruk av energi til tilvirkning. Trematerialer vi bruker i uterommet og som har lang levetid kommer veldig gunstig ut i en klimakalkulator, sier han.
LES OGSÅ: Store trær på flyttefot
Treets forbindelse til marken
En av de store utfordringene for bruk av trematerialer i uterommet er treets forbindelse med marken. I dag er det noen produsenter som bruker stål og betong som fundament i stedet for tung impregnering. Askim tror gjenvunnet plast kan fylle en funksjon her i framtiden.
– I takt med en økende gjenvinning av plast trenger vi å finne nye oppgaver til denne plasten. Å bruke plast til bakkekontakt for eksempel til tilfarere i et tredekke kan minimere bruken av tung impregnering, og dette kan være en god strategi, sier han.
– En av de store utfordringene når det gjelder trematerialer i anleggsgartnerbransjen er å finne alternativer til treets forbindelse med marken. Vi bygger på mark, og bruk av tre i anleggene våre har ofte kontakt med mark. Det er viktig å finne gode løsninger, legger han til.
Kompetent og verdifull rådgiver
– Trematerialene som brukes over mark er av en beskaffenhet som gjør av at vi kan gjenvinne og gjenbruke dem. Materialene som er i kontakt med marken kan det være vanskeligere å gjenvinne, sier Tor Jørgen Askim.
Uansett tror han at vi vil se mer bruk av trematerialer fremover.
– De fleste virksomheter skal ha et miljøstyringssystem, og momentene jeg har vært inne på når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til bruk av tre bør være en del av et slikt system. Fremtidens bestillere vil være opptatt av hvilke miljømessige konsekvenser de forskjellige valgene deres har, og her har vi som utførere en mulighet til å bli en kompetent og verdifull rådgiver, avslutter han.