Skal det settes krav til fagspesifikke lærlinger ved tildeling av offentlige anbud hvor krav om lærling er et av kriteriene? Dette er det prinsipielle spørsmålet som forhåpentligvis vil bli besvart når NAML nå løfter tildelingen av en grøntanleggsvedlikeholdskontrakt i Rana kommune opp på regjeringsnivå.
Rana kommune lyste i fjor vinter ut et anbud på vedlikehold av grøntanlegg i kommunen. Kontrakten hadde en varighet på tre år med opsjon på ytterligere ett år, og omfattet til sammen 48.000 kvadratmeter med grøntareal i tilknytning til skoler, barnehager, sykehjem og omsorgsboliger.
Et av kravene i anbudet var at bedriften skulle ha lærling.
Tangen Uteanlegg AS i Mo i Rana var en av tilbyderne til vedlikeholdskontrakten. Bedriften utfører både anleggsarbeid og vedlikehold, og de har lærling. Da tildelingen med en anslagsvis verdi på fem millioner kroner ble kunngjort kom det fram at kontrakten var gitt til en bedrift med lærling i maskinførerfaget.
– Dette reagerte vi på, og vi meldte innsigelsene våre inn for Rana kommune innen klagefristen. Her møtte vi ingen forståelse, så da valgte vi å klage tildelingen inn til Klagenemden for offentlige anskaffelser – KOFA, forteller daglig leder Rune Tangen i Tangen Uteanlegg.
Heller ikke her fikk anleggsgartnerbedriften gjennomslag.
Avvist på grunn av uklare forskrifter
– Vi sendte en formell klage i fjor sommer, og fikk svar i juli i år. I avslaget fra KOFA skriver de at saken er avvist for videre behandling med begrunnelse i at forskriftene ikke er klare nok, og det er et svar jeg mener at bransjen vår ikke kan leve med. Det kan ikke være slik at man kan sette en lærling til et hvilket som helst slags arbeid. En vedlikeholdskontrakt for grøntanlegg har ingen faglig relevans for en lærling i maskinførerfaget, og regelverket burde demmet opp for denne typen uthuling av ellers gode intensjoner. Dersom denne tildelingen står seg kan man egentlig avvikle hele lærlingeordningen. Da har den ingen verdi, sier Tangen.
Han er samtidig klar på at han selv nå har gjort sitt.
– Det er grenser for hvor store ressurser vi kan investere i en konflikt av dette slaget, så vi har lagt saken vekk. Nå håper jeg at bransjeforeningen vil ta saken videre, for vi trenger en presisering av forskriftene som beviselig er alt for uklare i dag, sier han.
NAML vil følge opp
NAML kan ikke akseptere at en så viktig prinsipiell sak skal håndteres av KOFA, og vi vil følge dette opp, sier daglig leder Merete Bellingmo i NAML.
– KOFA skal ikke tolke kravet om lærlinger, og hva som er vesentlig og ikke. Vi har derfor tatt saken videre opp i BNL og NHO, og bedt dem forfølge dette opp mot departementet. Forskriften om krav til lærlinger må være klarere når den inngår i et anbud eller en kontrakt, sier hun.
ABC for lærlingeklausuler
En av dem som nå håndterer saken er advokat Arnhild Dordi Gjønnes i NHO. Hun har ansvaret for offentlige anskaffelser og konkurranserett i NHO. Hun henviser innledningsvis til NHOs ABC for lærlingeklausuler ved offentlige anskaffelser, som hun har vært med på å utarbeide og som er publisert på arbinn.nho.no.
– Det springende punktet i akkurat denne saken er punkt åtte, med overskriften ”Hva innebærer kravet om bruk av lærling(er) tilknyttet kontrakten?”. Lærlingen skal være på kontraktens hovedelement. Hva dette er vil variere etter kontraktens art, og derfor må man vurdere hva som er hovedelementet, sier hun.
– Slik jeg har fått KOFA forelagt meg har ikke de vært inne på denne helt sentrale vurderingen, legger hun til.
Stor usikkerhet rundt lærlingeklausuler
Gjønnes forteller at det hersker stor usikkerhet rundt lærlingeklausuler ved offentlige anskaffelser.
– Det som står i anbudet er forpliktende. Krav om lærlinger er et kontraktskrav, som betyr at det hverken kan benyttes som kvalifikasjonskrav eller tildelingskrav. Det holder ikke at man er en lærebedrift; på det tidspunktet hovedelementet starter skal du ha en lærling, og han eller hun skal benyttes til utførelse av oppdraget, forteller hun.
– Dette er viktig. De som har investert i å bli lærebedrift og ta inn lærlingen må få oppdragene, ikke de som ikke har tatt seg råd til dette. Heller ikke de som bruker lærlingen på en perifer del av kontrakten, presiserer hun.
Vil møte Kunnskapsdepartementet
Det er direktør for samfunnspolitikk i BNL – Jørgen Leegaard – som nå vil følge opp denne saken vis a vis Kunnskapsdepartementet.
– Vi tar nå kontakt med Kunnskapsdepartementet for å be om møte. Det er de som forvalter forskriften om lærlinger under loven om offentlige anskaffelser. Her vil vi for det første informere dem om saken, dernest redegjøre for vårt utgangspunkt, som er at det ikke er KOFA som skal definere hvordan lærlingeordningen skal tolkes. Det må følge av forskrift og en forståelse mellom partene og myndighetene, sier han.
Leegaard mener det må utarbeides en autorativ veileder til forskriften. Alternativt må forskriften justeres.
– Da forskriften i sin tid kom signaliserte vi at vi ønsket et system hvor involverte parter satte seg ned med departementet hvert annet år og ble enige om hvilke fag som hadde særskilte behov. Med en slik løsning ville vi unngått saker som dette, for da kunne vi definert hvilke fag og hvilke områder i landet som til enhver tid hadde behov for støtten som lærlingeordningen er ment å gi, sier han.
Behov for en veileder
– I dag ser vi at det er en viss forvirring der ute, ikke minst når det gjelder hva som er den vesentligste delen av kontrakten. Den største svakheten med ordningen slik den er i dag er at det ofte er vanskelig for en oppdragsgiver å skjønne hva som er særskilte behov. Dette er ikke en del av deres kjernekompetanse. Vi tror det er mye å tjene på å lage en veileder som Kunnskapsdepartementet og partene er enige om, legger han til.
Leegaard er ikke informert om tilsvarende saker som tildelingen i Rana kommune.
– Men vi vet at det er tilsvarende problemstillinger andre steder, og dette behøves å ryddes opp i, slår han fast.
