Biologisk bekjemping med marihøner og snylteveps
I tropehagen på Luranetunet sykehjem i Os kommune sør for Bergen er det marihøner, snylteveps og gallemygg som holder plantene friske og sunne.
I tropehagen på Luranetunet sykehjem i Os kommune sør for Bergen er det marihøner, snylteveps og gallemygg som holder plantene friske og sunne.
– Helt fra starten av var det bestemt at vi ikke skulle bruke gift til bekjempingen av skadedyr. Dermed måtte vi finne ut hvordan vi kunne holde tropehagen frisk ved hjelp av biologisk bekjemping, forteller anleggsgartnermester Elin Haugen hos Svein Boasson AS i Bergen.
Innkjøringsfasen unnagjort
Tropehagen hun forteller om er en del av Luranetunet sykehjem i Os kommune, som Bergens Tidende tidligere har publisert en større artikkel om. Den kan du lese ved å klikke her.
Nå er innkjøringsfasen av tropehagen unnagjort, og siden nyttår er det Os kommune som har overtatt hovedansvaret for vedlikeholdet av hagen. Men Svein Boasson AS er fortsatt en viktig rådgiver, og Elin Haugen er jevnlig på besøk blant annet for å kartlegge om det behøves skadedyrbekjempelse. I så fall sender de inn utvalgte larver og insekter.
Mer enn 2.000 planter
– Hagen er stor, og det er hele 13 meter under taket. Der er 1.500 kvm under tak, og hele 550 kvm av disse er beplantet. Vi plantet ut 40 forskjellige arter til å begynne med, og mer enn 2.000 planter. Så her er mer enn nok bladverk å boltre seg på for skadedyr, forteller Haugen.
Før hun startet hos Svein Boasson AS for elleve år siden jobbet hun fem år som anleggsgartner i Australia, så skadedyrbekjempelse i tropisk klima er ikke ukjent for henne. Innendørs tropisk klima var derimot nytt, og det første hun og kollegaene hennes gjorde da de fikk oppdraget fra Os kommune var å dra på studietur til Stockholm.
– Den Bergianska trädgården er et museum for levende vekster, med planter fra hele verden. Der lærte vi mye. I tillegg benytter vi kompetansen som LOG sitter på når det gjelder nyttedyr og biologisk plantevern, og sammen med utforskerviljen som er sterkt tilstede i vår egen bedrift har dette gitt oss nyttig kunnskap, forteller hun.
Forebygger med grønnsåpe og rapsolje
For å forebygge skadedyr dusjes tropehagen i Os regelmessig med en blanding av grønnsåpe, rapsolje og vann. I tillegg til å virke forebyggende tar dette livet av noen skadedyr, men det er langt fra nok for å sikre en frisk hage.
– Om vi har mistanke om skadedyrangrep henger vi ut limfeller, og så analyserer vi funnene derfra. Deretter setter vi inn de insektene som har spesialisert seg på nettopp disse skadedyrene, forteller Haugen.
LES OGSÅ: Grønne takstudier i Berlin
Kamuflerte marihøne-larver
Ett slikt skadedyr er ullskjoldlus (Pseudococcidae). Til bekjempelsen av disse brukes marihønen Cryptolaemus montrouzieri.
– Larvene til denne marihønen er til forveksling lik larvene til ullskjoldlusen, og marihønen legger eggene sine midt i kolonien av ullskjoldlus-larver. Der klekkes marihønelarvene så og si midt i matfatet, forteller hun.
Snylteveps mot kvitfly
En annen skadedyrbekjemper som er brukt med stort hell i tropehagen er snyltevepsen Encarsia formosa mot kvitfly.
– Marihønene og snyltevepsene settes vi ut som voksne individ eller larver. Larvene leveres i en sagmuggblanding som vi plasserer i små doser på strategiske plasser, som for eksempel i horisontale flamingoblomster. Så klekkes de, og da starter skadedyrkrigen. Vepsene leter opp lus og injiserer et egg i dem. Deretter klekkes egget , og så spiser snyltevepslarven opp skadedyret fra innsiden, forteller Haugen.
I tillegg til disse to insektene har Svein Boasson AS blant annet benyttet gallemygg (Aphidoletes) som er altetende så lenge det er lus, samt rovmidd (Amblyseius) mot spinnmidd og trips.
Spiller på lag med naturen
– Det er en helhet i dette med biologisk bekjemping som er veldig interessant for meg som anleggsgartner, og i et bærekraftperspektiv har vi sannsynligvis veldig mye å hente når det gjelder å spille på lag med naturen i stedet for å kjempe mot den. I Svein Boasson AS er vi veldig bevisst på dette, og vi har blant annet vårt eget lille forskningslaboratorium her på Kokstad hvor vi prøver ut nye ting – som grønne tak og takhager. Denne viljen til å tenke nytt og annerledes gjør bedriften til et godt sted å jobbe for alle oss som er levende interessert i faget vårt. Forhåpentligvis gjør det oss samtidig til en interessant leverandør og samarbeidspartner, avslutter Elin Haugen.