Lokal og åpen overvannshåndtering i Deichmans gate og Wilses gate i Oslo avlaster avløpsnettet og sikrer en stabil grunnvannstand. I tillegg til å gjøre byen mer robust for klimaendringer har gatene blitt grønnere og frodigere, det biologiske mangfoldet har økt og trivselen har kommet tilbake til to litt neglisjerte bygater.
Asplan Viaks opprustning av Deichmans gate og Wilses gate i Oslo ble tildelt Landskapsarkitekturprisen 2018 og hedrende omtale under Oslo bys Arkitekturpris 2019, og under Nordisk konferanse i oktober i år presenterte Landskapsarkitekt MNLA Janicke Ramfjord Egeberg i Asplan Viak prosjektet for de 70 konferansedeltagerne fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Håndteringen av overvann står sentralt i dette prosjektet, og på tampen av en uvanlig våt november måned på Østlandet – med overvann i store mengder – traff vi igjen Janicke Ramfjord Egeberg for en nærmere prat om prosjektet hennes. Møtestedet denne gangen var selvsagt krysset mellom Deichmans gate og Wilses gate.
Prosjektet endret underveis
– Store deler av Oslo er bygget på påler, og derfor er det viktig å ha en stabil grunnvannstand. Da dette opprustningsprosjektet ble igangsatt i 2013 var den opprinnelige planen å bygge et stort fordrøyningsmagasin under gatenivå i Deichmanns gate, men nye myndighetskrav gjorde det nødvendig å tenke nytt. Det førte oss dit vi er i dag, fortalte landskapsarkitekten fra Asplan Viak.
Det var Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune som den gang stoppet prosjektet, og i stedet ønsket om-prosjektering i tråd med nye krav for åpen og lokal overvannshåndtering. Dette har resultert i ni regnbed, åpne vannrenner og vannskulpturer. Gaten har fått fine sitteområder med solbenker som er flittig i bruk av beboerne, og en helhetlig bruk av belegg i gaten.
Alt i alt grenser om lag 30 bygårder samt sør- og vestsiden av Møllergata skole til de to gateløpene, og alle disse takflatene slipper i dag nedbøren sin rett ut i gatene via åpne utkast. Derfra går den i åpne renner av kinesisk granitt til regnbedene, og kun ved enorme nedbørsmengder og fulle regnbed vil det eventuelle overskuddet herfra ende i to sluk nederst i Wilses gate, der gaten møter Møllergata.
Regnbed og permeabelt dekke
– I sommer testet vi regnbedene ved hjelp fra brannvesenet, og de har veldig god infiltrasjonsevne med en fordrøyningskapasitet på 60 kubikkmeter. Bedene kan ha en midlertidig vannstand på opptil 25 centimeter, og totalt er det 200 kvadratmeter med regnbedoverflate i gaten, fortalte Ramfjord Egeberg.
I tillegg til regnbedene sluker selve gateløpene også unna store mengder vann.
– Gaten er steinsatt med smågatestein langs fasadene og storgatestein i selve gaten, og steinene er lagt med romslige fuger hvor vi har brukt naturgrus (se mer info nederst). Dette permeable dekket drikker alt som kommer ned fra oven, la hun til.
Pilotprosjekt
Lokal håndtering av overvann er utradisjonelt og lite utprøvd i Norge. De ni regnbedene har derfor ulik oppbygning hvor det er installert måleutstyr for å registrere hvordan de fungerer.
– Dette er det første pilotprosjektet på overvannshåndtering i Oslo, og derfor prøver vi ut litt forskjellige løsninger. I tillegg er det noen mastergradstudenter som skriver om prosjektet, fortalte Ramfjord Egeberg.
Selve regnbedene er beplantet med herdige stauder som skal tåle å stå i regnbed, og de er valgt ut fra en fargepalett som tar opp fargene i fasadene i de to gatene. I tillegg er det lagt vekt på at det også skal være fint om vinteren, med aks med rim, og det er lagt tråkkheller gjennom regnbedene for at barna som bor i området skal kunne leke der.
Fotgjengere tar snarveier
– Tidligere var dette to gateløp med lite mennesker, og vi fant blant annet masse brukte sprøyter og sprøytespisser under buskene da vi startet opp arbeidet. I dag ser vi at opprustingen har skapt et helt annet liv i gaten. Det er flere mennesker som velger å gå gjennom her, flere barn som leker utenfor husene og en helt annen trivsel, sa hun.
– Og siden all vegetasjonen klippes ned en gang i året får vi heller ikke problemer med sprøytespisser under busker og kratt, la hun til.
LES OGSÅ: Utslippsfritt pilotprosjekt
Likevel er ikke alt like positivt.
– Dette er bygater, og vi konstaterer at det er en del slitasje. Fotgjengerne velger for eksempel ofte den korteste veien, og kutter hjørner der de kan. Det har skapt en del tråkk i bedene som vi ikke forutså. Folk tar snarveier, men jeg mener likevel det var riktig å ha kantene. Det ser finere ut med ryddige, kvadratiske former.
Uunngåelig slitasje
– I tillegg må vi lære å håndtere og drifte anleggene på en ny måte, vi må tømme slamlommene i regnbedene for rusk og rask, vannskulpturene og vannrennene må børstet og spyles regelmessig, her har vi et potensiale til å bli enda flinkere. Viktig å få dette med i skjøtsel/forvaltningsplanen for anlegget. Uansett må man påregne en del skjøtsel i tett by, sa hun.
Mekaniske skader er en annen utfordring.
– Vi ser også at det er en del mekanisk slitasje på kantsteinene og de større granittelementene. Flyttebiler og tilsvarende transport tar ikke nødvendigvis hensyn, og forleden dag observerte jeg til og med en søppelcontainer som var plassert på tvers over det ene regnbedet. Men i en by som Oslo er dette kanskje noe vi må regne med, halvveis spurte og halvveis konstaterte Ramfjord Egeberg.
Slitesterk granitt
Landskapsarkitektene har forsøkt å bevare så mange som mulig av trærne i de to gatene, men under opprustningen måtte noen trær som ødela siktlinjene og som sto for tett inntil fasadelivet i retning Fredensborgveien felles. I dag er det svenskeasal som dominerer Deichmans gate, mens noen majestetiske almetrær troner foran inngangspartiet til Møllergata skole i Wilses gate.
De gamle kjerresporene nederst på begge sider av Wilses gate er gjenskapt med oslokantstein (gjenbruk av det som var i anlegget), som historiske element.
– Bortsett fra tråkkhellene i regnbedene – hvor vi har brukt Asak miljøstein børstet gangbanehelle – har vi gjennomgående brukt granitt. Dette er mye mer slitesterkt enn betong, i tillegg til at konseptet tilsa at vi skulle gjenbruke storgatestein, smågatestein og oslokantstein som allerede lå i gaten. Da var det finest å ha vannrenner og vannskulpturer i samme materiale, konstaterte hun.
Mye oppmerksomhet
Opprustingen av Deichmans gate og Wilses gate har fått mye oppmerksomhet, og er blant annet omtalt på Wikipedia, nettsidene til KlimaOslo, Arkitektnytt, Oslo kommune og selvsagt nettsidene til Asplan Viak.
Litt info angående fugemasse og oppbygning av storgatesteinen
Settelag var 50mm med 2-8 mm knuste steinmasser. Fuging første runde før vibrering var samme masse som settelag, altså 2-8 mm. Etter vibrering ble det til slutt fuget med 0-8 mm i det siste laget på toppen, anslagsvis 1–2 cm.
– Etterfuging er en del av den tre års skjøtselavtalen vi har med BYM og gjøres ved behov. Jeg er usikker på hyppighet ettersom det er utenfor mine hender, forteller Ramfjord Egeberg.
Kvartsgrusen er hentet fra Litangen kvartsbrudd i Kragerø. Fraksjonen er 0–11 mm. (Dette er under eksisterende trær).
