– Jeg er nok mer stolt av fagbrevet mitt enn av ingeniørutdanningen. Det ligger så utrolig mye mer arbeid bak fagbrevet, og jeg ville aldri hatt jobben jeg har i dag uten den kompetansen i bunn, sier byggeleder landskap Ingrid Madsen hos Bybanen Utbygging i Bergen.
– Et fagbrev er en veldig god start på et utdanningsløp. Du lærer mye om deg selv, og du får testet deg selv i praktiske situasjoner sammen med dem som kan faget til fingerspissene. Det du lærer tar du med deg videre i livet på en helt annen måte enn det du lærer på skolebenken, sier Ingrid Madsen.
I dag jobber hun som byggeleder landskap for Bybanen Utbygging i Bergen, hvor hun er innleid fra ABO plan og arkitektur. Veien dit startet da hun var ferdig med ungdomsskolen i 2003.
Skoleflink og skolelei
– Jeg var flink på skolen, men etter ungdomsskolen var jeg likevel fryktelig skolelei og orket ikke tanken på allmennfag med enda flere tørre fag. En kusine av meg var anleggsgartner og fortalte meg litt om hva hun jobbet med, og etter at jeg fikk tak i en brosjyre fra idylliske Hjeltnes gartnerskole i Ulvik visste jeg hva jeg ønsket å bli. Jeg søkte meg inn der for å prøve noe nytt, og startet på VG1 naturbruk høsten 2003, sier hun.
Året etter tok hun VG2 anleggsgartnerlinjen, hvor hun blant annet var utplassert hos Anleggsgartnermester Wikholm AS i Bergen.
– Jeg hadde det veldig kjekt både på skolen og under utplasseringen, og da skoleåret var slutt fikk jeg tilbud om læreplass hos Wikholm. Jeg startet 22. august 2005 som lærling, og tok fagbrevet mitt i 2007, forteller hun.
Ville lære mer
Ingrid stortrivdes i faget, hvor hun i hovedsak jobbet med nybygging. Samtidig ønsket hun etter hvert å lære mer om hva som lå bak alt det hun kunne.
– Jeg kunne det praktiske, men jeg hadde ikke forståelsen for det konstruktive som lå bak. Etter hvert som jeg fikk mer ansvar ønsket jeg også å lære mer om organisasjons- og prosjektstyring. Derfor tok jeg en del teoretiske fag som privatist samtidig som jeg jobbet som anleggsgartner i Wikholm. Slik fikk jeg generell studiekompetanse, og i 2009 søkte jeg meg så inn på landskapsingeniørstudiet på Ås, sier hun.
Hun kom inn på studiet høsten 2009, og ble uteksaminert med bachelor i 2012.
Fra Statens Vegvesen til Bybanen Utbygging
– Den første jobben min som ferdig uteksaminert ingeniør var som kontrollingeniør i Statens Vegvesen. Det syntes jeg lå litt for langt unna faget mitt, som jeg savnet. Så da det dukket opp en ledig stilling som landskapsingeniør i Smedsvik landskapsarkitekter i Bergen søkte jeg på denne, og fikk napp, forteller hun.
Der jobbet hun fram til 2016, da hun av familiære årsaker søkte seg videre til ABO plan og arkitektur i Os, sør for Bergen. To år senere ble hun så utleid til Bybanen Utbygging som byggeleder landskap – en stilling hun har et nærmest perfekt utdanningsløp for.
– Byggingen av Bybanen i Bergen er et enormt stort prosjekt, og jeg ville nok aldri fått jobben jeg har i dag uten utdanningen jeg har i bunn i form av fagbrevet mitt som anleggsgartner. På grunn av det kan jeg faget i fingrene. Det er veldig mange av kollegaene mine på kontoret som har gått et tilsvarende løp. Vi har en mer komplett kompetanse, slår hun fast.
Flyttet 140 trær
Bybanen i Bergen er et såkalt Light Rail System som ble vedtatt bygget av Hordaland fylkeskommune (nå Vestland fylkeskommune) i 2000 med byggestart i 2008. Den første delstrekningen av den første linjen stod ferdig i 2010, andre i 2013, og våren 2017 ble hele strekket fra Bergen sentrum til Flesland flyplass ferdigstilt.
Året etter startet byggingen av neste linje, som vil gå fra Bergen sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus. Planlagt åpning er i 2022/23, og det er dette prosjektet Ingrid Madsen er tilknyttet som byggeleder landskap.
I denne forbindelse intervjuet NAML-nytt Ingrid i februar i fjor, da Bybanen Utbygging hadde flyttet 140 trær som kom i konflikt med utbyggingen. Den saken kan du lese her.
Følger opp byggearbeidene
– Jobben min i Bybanen Utbygging består av å følge opp at arbeidsgrunnlaget til dem som skal bygge uteanleggene er intakt. Jeg følger også opp byggearbeidene, med steindekker, kantstein, grøntanlegg og natursteinsmurer. Dette er første gang at det er en egen byggeleder landskap i tilknytning til Bybaneutbyggingen, og hovedformålet er enkelt fortalt å sikre at det blir bra kvalitet, sier Ingrid.
Kvalitetskravene er høye, og blant kravene er lang levetid, at uteanleggene skal være driftsvennlige, at det skal være godt å bevege seg der, og at det skal se fint ut.
– Det er skattepengene våre vi bruker til denne utbyggingen, og dette har vi selvsagt respekt for, forsikrer hun.
Lokal overvannsdisponering
Store deler av den nye linjen vil gå i tunnel, men det er også lange strekk som vil gå i dagen. Ett av disse er Mindemyren, hvor et stort område de neste to-tre årene vil bli fullstendig transformert i forbindelse med utbyggingen.
– Mindemyren er et veldig spennende prosjekt. Her skal vi blant annet grave fram igjen tidligere kanaler, og lokal overvannsdisponering har et stort fokus for denne delen av Bybanetraseen. Regnvannet skal ned i kanalen, både med og uten fordrøyning. Vi holder blant annet på å planlegge infiltrasjonsfelt for vannet i tilknytning til sykkelveiene og veibanen, hvor plantene blant annet skal hjelpe jorden å filtrere. LOD er jo en relativt ny del av anleggsgartnerfaget, og dette er det veldig interessant å få ta del i, sier Ingrid.
LES OGSÅ: Håndtering av spillvann og overvann blir nytt fagskoletilbud ved Vea
Anbefaler yrkesfag
Hun anbefaler yrkesfag både som en selvstående utdanning og et godt springbrett til alle som planlegger en ingeniørutdanning.
– Man trenger ikke nødvendigvis å ta fagbrev, slik jeg gjorde. Det er også fullt mulig å ta VG3 studieforberedende rett etter de to årene på yrkesfag, og deretter søke seg inn på et studie. Jeg vil likevel anbefale fagbrevet. Det gir deg en helt annen trygghet senere i livet. Du får tidlig testet deg i virkelighetens verden, og du blir rettledet og pushet fram av dedikerte og flinke fagfolk som ser hva du kan og hva du ikke kan. Læring fungerer noen ganger best utenfor klasserommet, sier hun.
– Utdanningsløpet mitt har for øvrig også resultert i at jeg er godkjent mester med mesterbrev. Siden jeg ikke jobber i en håndverksbedrift kan jeg ikke bruke denne tittelen formelt, men godkjenningen har jeg, avslutter Ingrid Madsen.
