Takker av som styreleder etter seks år

På årsmøtet på Solstrand utenfor Bergen 14. mars er det klart for et lederskifte i Naml. Da takker Stein Wikholm av etter sju år i styret, hvorav de siste seks årene som styreleder.

– Det kommer til å bli en brå overgang. Det er aldri noen soft exit når man takker av fra et verv som dette. Den ene dagen er man styreleder, den neste dagen er man glemt, smiler styrelederen som snart ikke er styreleder lenger.

Hyppig pendling mellom Bergen og Oslo
De siste årene har han vært en hyppig passasjer med Norwegian over fjellet fra Bergen til Oslo. Stein Wikholm har vært en aktiv og engasjert styreleder, og han anslår at det har blitt mellom 60 og 70 flyturer i året i embets medfør.

– Det er prisen å betale for å ta på seg et verv som dette når man bor og arbeider i Bergen. Det møtet i departementet eller på Næringslivets Hus som for andre kanskje tar to timer inkludert reisetiden til og fra, koster meg glatt en hel arbeidsdag. Først turen til flyplassen, så flyturen over fjellet og deretter toget inn fra Gardermoen, før hele reiseruten gjentas i motsatt rekkefølge etter møtet. Det koster fort tid og penger, sier han.

– Samtidig er det viktig at noen utenfor Oslo faktisk påtar seg å bruke tiden sin på slike oppgaver. Naml er en medlemsorganisasjon som skal ivareta alle medlemmenes interesser, og da trenger vi variasjon. Styret trenger medlemmer både fra Oslo og fra landet for øvrig, og det trenger medlemmer fra både store og små bedrifter, legger han til.

Blir anleggsgartner på heltid igjen
Wikholms egen bedrift er Anleggsgartnermester Wikholm AS i Bergen, som i dag teller 80 årsverk og omsetter for rundt 120 millioner kroner i året.

– Min far Arne Wikholm  etablerte bedriften 1. januar 1974, og jeg begynte å jobbe der dagen etter. Ti år senere begynte jeg til og med å få lønn, smiler han.

Etter fjorten år som ansatt i familiebedriften overtok Stein Wikholm som eier og daglig leder i 1998, og eierskapet har vært uforandret siden. Daglig leder er han imidlertid ikke lenger. I fjor høst overlot han den oppgaven til Anders Garnes.

– Nå skal jeg kose meg som anleggsgartner på heltid. Bransjen vår er helt sentral i det grønne skiftet som nå kommer for fullt, og som vi kan velge om vi vil omfavne eller få midt i fleisen. Jeg er ikke i tvil om hva jeg selv mener. Vi har lenge vært ambassadører for lokal overvannsdisponering og omlegging til el-drift, og nå er det bærekraft og sirkulærøkonomien vi må hjelpe til med å presse fram. Det å betrakte brukte bygningsmaterialer som avfall er en relativt ny tilnærming til ressursbruk som vi heldigvis ser slutten på nå. Det er jeg glad for, sier han.

Sirkulærøkonomi i praksis
Denne gleden viser han også i praksis. I disse dager bygger Anleggsgartnermester Wikholm AS om kontorbygget sitt i Olsvik utenfor Bergen, og bestillingen fra Stein Wikholm til håndverkerne var en høy grad av gjenbruk.

– De fikk litt sjokk da de skjønte at jeg faktisk mente det. Målsetningen min er at 90 prosent av dagens materialer skal gjenbrukes på stedet. Vi snakker med andre ord om upcycling mer enn om recycling. Det er klart at gamle kanaler, strømkabler, støpsler, vinduer eller hva det måtte være kan gjenbrukes. Det krever kanskje litt mer arbeid, men det er helt uaktuelt for meg å la dette gå rett i en søppelcontainer, sier han.

Neste byggetrinn er å bygge på lageret og kontorbygget med et nytt verksted. For å få det til må de rive et eldre bygg. Der ser de også på muligheten for gjenbruk, for eksempel ved å knuse takstein til grus.

– Og bygningsmaterialene kan selvsagt flyttes og skjæres til på nytt. Det eneste jeg aksepterer at ikke skal opp igjen etter ombyggingen er de gamle lysarmaturene, for vi skifter til LED-lys. Men vi kaster dem selvsagt ikke. Det er helt sikkert noen som kan få bruk for dem, poengterer han.

Nye faglige utfordringer
Lysarmaturene og garderobeskapene går til gjenbrukssentralen og vil få nytt liv i andre bygg.

– Jeg tror at fokuset på sirkulærøkonomi og bærekraft vil gi oss anleggsgartnere nye faglige utfordringer. I fremtiden må vi kunne vurdere gjenbruk, og vi må kunne demontere, ikke bare montere. Slik vil anleggsgartneren bli en naturlig del av prosjektene helt fra starten av, for å ivareta eksisterende natur, vegetasjon og alt annet som vil ha en stor verdi.

– Samlet sett vil fagarbeideren få nye og spennende oppgaver i dette bildet, sier Stein Wikholm.

Flyttet til sentrum
Han har også tatt konsekvensene av egne bærekraftambisjoner privat. I 2018 solgte han og konen huset de bygget i 2006 og flyttet til en mindre leilighet i sentrum.

– Jeg trodde jeg ville være mer knyttet til huset vårt enn det viste seg at jeg var. Det er lite bærekraftig at to mennesker bor i en stor enebolig når det er bygget for en stor familie. Nå er huset bebodd av en familie med barn igjen, slik det ble bygget for, sier han.

Selv koser han seg som sentrumsbeboer, med nærhet til Bergens parker, kaier og brosteinsgater – og alle de flotte områdene som bransjen i Bergen har bygget.

Nordisk president
Men tilbake til Naml. Der har Stein Wikholm vært engasjert i mer enn norske forhold i løpet av styrelederperioden sin. Mellom 2016 og 2018 var han i tillegg nordisk president for Nordisk presidium.

– Det nordiske samarbeidet har gitt meg mye. Det har vært fantastisk givende å se hvordan bedriftene i de andre nordiske landene løser de samme utfordringene som vi har, og disse årene har gitt meg mange gode venner og kontakter som jeg håper at jeg vil beholde livet ut, sier han.

Det har vært tre Nordiske konferanser i løpet av disse seks årene.

– Vi har et godt samarbeid bedriftene mellom i Norge også, men samtidig er det ikke til å komme bort fra at vi også er konkurrenter om de samme jobbene. Det konkurranseforholdet eksisterer ikke på tvers av landegrensene, poengterer han.

Roser sekretariatet
Han er imidlertid klokkeklar på at han aldri har hatt egne interesser i tankene når han har representert Naml.

– På dette området har jeg vært veldig bevisst. Som styreleder i Naml har det vært bransjens beste som har vært fokuset, og jeg har også hatt gleden av å samarbeide med et veldig godt sekretariat. Naml er en relativt liten bransjeforening, og administrasjonen er tilsvarende beskjeden når det kommer til størrelse. Desto viktigere er det at kompetansen er tilstedeværende, og det har vært en glede å se hvor mye vi har fått til de siste årene, sier han.

– LOD-tiltak, bærekraft og sirkulærøkonomi har jeg allerede nevnt. Der er anleggsgartnerbransjen med Naml i spissen langt framme. Et annet område som jeg mener vi er best på er rekruttering. I dag er det 7-8 aktive samfunnskontrakter på landsbasis, og det er ingen annen håndverks- eller byggfagbransje som kan vise til noe i nærheten. Vi har virkelig grepet tak i rekrutteringsutfordringene til vår egen bransje, og det gjør meg stolt å se hvordan bedriftene over hele landet har slått ring om disse tiltakene, sier Stein Wikholm.

Sentral godkjenning og seriøst arbeidsliv
– Så har vi kampen om sentral godkjenning, hvor vi i første runde endte med at det ikke ble enighet. Departementet stoppet den og kom med en rapport om byggkvalitet nå i februar som skal på høring. Så vi får se hvor vi lander der. Men vi kjemper videre, slår han fast.

– Via BNL bidrar vi aktivt for et seriøst arbeidsliv, og Naml har vært delaktig i diskusjoner rundt fast ansatte, krav til fagarbeidere og lærlinger. Via Naml jobber vi også med NS 3420, K-kapittelet, som er av stor betydning for bransjen og hvilke oppgaver vi skal løse til hvilken kvalitet.  Kombinert med dette blir det jobbet med revidert fagplan nå som anleggsgartner kommer inn under Bygg og anleggsteknikk, og i tillegg synes jeg vi etterhvert har fått til en god informasjonsflyt og markedsføring av bransjeforeningen. NAML-nytt har bidratt positivt både innad i bransjen og utad, og har gitt oss et løft, legger han til.

Likevel er det flere bedrifter som velger å stå utenfor Naml, og det forundrer den avtroppende styrelederen.

– Det er kanskje ikke så lett for hver enkelt bedrift å se verdien av arbeidet vi gjør og hva de får igjen for å være medlem, men jeg kan love deg at man hadde merket det om Naml ikke hadde vært her. Dette er litt av utfordringen med organisasjoner. Man ser kanskje ikke nytteverdien når alt fungerer, spør den avtroppende styrelederen.

En aktiv fageier
Naml ved styret og sekreteriatet er en aktiv fageier.

– Jeg må igjen få skryte over sekreteriatet som er en våken vaktbikkje når det gjelder å ivareta anleggsgartnerfaget og vårt eierskap til faget, sier Stein Wikholm.

– Det er vår oppgave å ivareta de overordnede linjene, og å jobbe for fellesskapets interesse. Det kan man kun gjøre dersom man står samlet. Hver enkelt bedrift kan ikke løpe til departementet. Da har man ingen gjennombruddskraft. Vi må stå samlet, og jeg velger å se på Naml litt som en dugnad. Det koster kanskje litt å bidra, men det gir mer tilbake, sier han.

Større kontrakter krever større bedrifter
Hva så med delingsøkonomien? Kommer den også til å prege bransjen fremover, slik samfunnstrender som bærekraft og sirkulærøkonomi utvilsomt vil gjøre?

– Jeg tror nok bransjen kommer til å forandre seg i årene som kommer – som den har tradisjon for å gjøre – men ikke først og fremst gjennom at vi går bort fra å eie maskinene våre. De fleste vil nok ha sine egne maskiner og spesialutstyr og bruke dette som en konkurransefordel. Da har jeg mer tro på at større og større kontrakter kommer til å presse fram en utvikling mot større og større bedrifter. Da jeg startet var en kontrakt på tre millioner en stor kontrakt. I dag må den opp i 20-30 millioner for at den skal kunne kalles stor, og oppdragsgiverne forventer en administrasjon i den andre enden. Det krever en viss mengde oppgaver for at det skal være bærekraftig, og slik former kontraktstørrelsene sakte men sikkert bransjen, sier han.

– Samtidig er nok anleggsgartnerbransjen en bransje som fortsatt kommer til å bli styrt av fagfolk. Vi driver i bunn og grunn godt gammeldags håndverk, og siden vi bygger på bakken med alle dens variabler er det ikke mulig å se for seg massebyggeri på samme måten som innenfor bygg og anlegg, legger han til.

 Elsker anleggsgartnerfaget
Selv har han fått  noen salgsforespørsler de siste årene.

– De har jeg takket høflig nei til. Jeg elsker anleggsgartnerfaget og har ingen planer om en tidlig pensjon. Tvert imot har jeg nå organisert bedriften slik at jeg kan være færrest mulig timer på kontoret og flest mulig timer ute på byggeplassene. Å plutselig skulle begynne å rapportere til en ekstern eier og forholde meg til krav om avkastning og vekst ligger ikke for meg. Jeg er en fagidiot, og mer opptatt av faget enn av penger, slår Stein Wikholm fast.

Lørdag 14 . mars takker altså fagidioten Wikholm av som styreleder i Naml. Han nekter å være med på at det kommer til å bli et savn for andre enn ham selv.

– Etter seks år som styreleder er det på tide å gi seg. Det har vært seks flotte år som har gitt meg mye, og jeg er takknemlig for at medlemmene har gitt meg denne tilliten. Samtidig er det viktig for meg å poengtere at etterfølgeren min helt sikkert kommer til å klare dette minst like bra. Vi har et godt sekretariat, engasjerte medlemmer og en bransje som de neste årene kommer til å stå midt i begivenhetenes sentrum når byene våre skal transformeres gjennom det blågrønne skiftet. Selv kommer jeg til å bidra i gult arbeidstøy, avslutter den avtroppende styrelederen.