Trine Skei Grande: Yrkesfaglig utdanning er et trygt og godt karrierevalg

75 prosent av de som begynte på videregående opplæring i 2013 hadde fullført fem år senere, viser de siste tallene fra SSB. Det er imidlertid store forskjeller mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Mens 88 prosent av dem som begynte på et studieforberedende utdanningsprogram hadde fullført fem år senere, var andelen som fullførte yrkesfag kun 62 prosent.

Dette er bakgrunnen for at regjeringen 11. februar i år varslet endringer i videregående opplæring. Pressemeldingen fra Regjeringen kan du lese her.

Rekruttering er et viktig tema for anleggsgartnerbransjen, og et tema NAML-nytt dekker med jevne mellomrom. Vi har derfor stilt regjeringen ved kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande noen spørsmål om hvordan de ser på mulighetene til å gi bedriftene større ansvar for innflytelse på tilbud og innhold, og hva som er regjeringens syn på en yrkesbachelor.

Her kommer svarene.

Bedriftenes innflytelse på tilbud og innhold
Bedriftene ønsker i mye større grad enn i dag å kunne påvirke innholdet i undervisningen og læreplanene til fagene. I dag styres dette av skolene selv, og det er opp til skolene og invitere bedrifter inn. Bedriftene mener også at det er avgjørende er det at finnes lærebedrifter i faget nær hjemstedet eller i regionen, og at dette må ha avgjørende betydning for hvor tilbudet gis.

Hvordan ser regjeringen på å kunne gi bedriftene større muligheter og ansvar for innflytelse på tilbud og innhold?

• Om 15 år kan Norge mangle 100.000 fagarbeidere ifølge en SSB-prognose. Derfor er regjeringen spesielt opptatt av at vi får sikret flere ungdommer et tilbud om læreplass. Her vil et godt samarbeid med arbeidslivet og fylkeskommuner være helt avgjørende for at vi skal komme i mål.
• Det foregår mye godt samarbeid som vi skal bygge videre på.  I arbeidet med nye læreplaner for yrkesfagene var det viktig for oss å få gode innspill fra arbeids- og næringslivet. Læreplanene trer i kraft til høst, og det blir spennende å se hvordan de blir tatt i bruk av lærere og instruktører i bedriftene.
• I dag er det flere videregående skoler og bedrifter som samarbeider om fagopplæringstilbudet på ulike måter. Det er for eksempel ikke uvanlig at elever veksler mellom opplæring i skole og bedrift. I tillegg finnes det ordninger som åpner opp for at lærere kan hospitere i bedriftene og instruktører kan hospitere på skolene. Dette er kunnskapsdeling som bidrar til å styrke kvaliteten og relevansen på fagopplæringen.
  
  

  

   

  Bransjen ønsker en yrkesbachelor
  En yrkesbachelor lik løsningen som finnes i Tyskland vil kunne sidestille utdanningsløp. I dag eksisterer det en bachelor for utøvere innen musikk, og bedriftene ønsker en tilsvarende modell innen yrkesfag. Dette vil kunne styrke status og vise lengre utdanningsvei ved valg av yrkesfag. Større status vil gjøre at flere velger riktig ved første valg.

  Hvordan ser regjeringen på en slik løsning?

  • Jeg er kjent med forslaget om yrkesfagbachelor. Samtidig mener jeg at vi bør rette oppmerksomheten vår mot de grepene som er gjort i fagskolesektoren. Fagskolene har gjort store kvalitetsløft i den høyere yrkesfaglige utdanningen, og det er tilrettelagt både for høyere fagskolegrader og treårige fagskoleutdanninger. Vi går spennende tider i møte når de praktiske fagskolemiljøene stadig blir større og mer attraktive.

  På et generelt grunnlag, hvordan ser regjeringen på flere veier til utdanning for arbeidslivet?

  • Det å ta yrkesfaglig utdanning er et trygt og godt karrierevalg, som gir gode muligheter til videre utvikling og utdanning. Etter fullført fagbrev har du for eksempel rett på ett år med påbygg for å få studiekompetanse. Fagskolen er også et godt alternativ for fagfolk som ønsker faglig påfyll av den praktiske sorten.  I tillegg får man generell studiekompetanse av å ta en toårig fagskoleutdanning.
  • Dessuten er det flere universiteter og høgskoler som tilbyr den såkalte y-veien. Det betyr at du kan begynne på et universitet eller en høgskole med fagbrev som grunnutdanning. Mulighetene er med andre ord mange for elever som velger å ta yrkesfag.
  • Søknadsfristen til videregående opplæring går nå ut 1. mars. Det er ikke lenge til! Jeg vil derfor bruke spalteplassen til NAML-Nytt for å minne leserne deres om den, og ønske alle sammen lykke til med studievalget!
    
    

    

     

    Byråkratene må ikke overprøve læreplanarbeidet
    Daglig leder Merete Bellingmo sitter tett på læreplanarbeidet i NAML, og hun er opptatt av at de varslede endringene i yrkesfaglig utdanning ikke må gå på tvers av ønskene og behovene i næringslivet.

    – Jeg registrerer at departementet er orientert om de muligheter som ligger i dagens utdanningstilbud. Når det gjelder samarbeidet om læreplanene er dette for så vidt riktig. Det vi etterlyser og mener er avgjørende er at innholdet må være rettet mot behovet som finnes i norsk arbeidsliv og innen de enkelte fagutdanninger. Her må ikke byråkrater overprøve vårt arbeid med læreplanene, sier hun.

    LES OGSÅ: Ny læreplan underveis

    Hun påpeker at arbeids- og næringsliv må ha avgjørende betydning på innholdet.

    – Når nå disse kommer på høring oppfordrer vi våre medlemmer til å svare på, støtte eller komme med forbedringer. Det er viktig at det kommer mange høringssvar til våre læreplaner, poengterer hun.

    Lærlingeparadokset
    Når det gjelder veksling mener Bellingmo at det må gis større mulighet til utvikling av samarbeidsmodeller hvor bedriftenes behov dekkes gjennom etablering av utdanningstilbud.

    – Vi ønsker å se på modeller som er tilpasset områder i landet som ikke har behov for 15 fagarbeidere hvert eneste år, men færre, sier hun.

    – Hvordan kan vi så løse dette innen de nye læreplanene i kombinasjon med vekslingsmodellen, hvor bedriftene i mye større grad er utdanning- og læringsarena? Dette må vi diskutere fremover – og det haster. Vi har behov for fagarbeidere i bedriftene våre, og det er krav om lærlinger i offentlige anbud. Samtidig påpeker medlemmene våre at det er et stort problem å rekruttere nok fagarbeidere til bedriftene, og dette paradokset må vi finne en løsning på, slår Bellingmo fast.

    Tror på yrkesbachelor på sikt
    En av målsetningene for NAML i 2020 er å øke medlemmenes muligheter for ytterligere rekruttering. Medlemmene har meldt at de vil gjøre en innsats i dette arbeidet, og Bellingmo forteller at NAML vil følge opp gjennom å bistå innen lovverk  og samarbeidsarenaer for å legge gode strategier for dette arbeidet.

    – Vi har et godt samarbeid med vår fagskole – den grønne fagskolen på Vea. Der vil de nok med tiden kunne tilby en yrkesbachelor, men tilbudet i utdanningsløpene må komme i riktig rekkefølge, sier hun.

    Først etter 15 års sammenhengende jobbing med rekrutteringen ser NAML en liten økning i antallet uteksaminert fagbrev i anleggsgartner. Økningen er likevel for liten til at det foreløpig er realistisk med et høyere utdanningstilbud for anleggsgartnere.

    – De større fagene må ha oppstart av sitt tilbud først. Nå vil vi jobbe strategisk i samarbeidet om utviklingen av fagskolen, slik at den er rigget til å gi et tilbud på yrkesbachelor når det finnes nok potensielle søkere til studiet, avslutter Bellingmo.