20 mm regn tilsvarer 20 liter vann per kvadratmeter, og ganget opp betyr dette 20.000 liter vann per mål. For byene våre har det en enorm betydning om slike nedbørsmengder blir slukt av terrenget eller ikke. Alternativet er urban flom.
– Det største fordrøyingspotensialet i byene våre ligger i villahagene. Hagen har bruk for vannet, og sluker villig unna. For villahagene er vannet en ressurs, og for byene våre vil jeg driste meg til å si at villahagene også er en ressurs og et viktig flomvern, sier Tor Jørgen Askim.
I forrige uke publiserte NAML-nytt et større avskjedsintervju med den tidligere prosjektlederen etter at han nå har takket av etter tolv år i NAML. Tolv år lar seg vanskelig komprimere til ett intervju, og en av fortellingene det ikke ble plass til er fra Oslo i 2016, da NAML var vertskap for daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og daværende klima- og miljøminister Vidar Helgesen i en typisk eplehage på Vinderen.
Les intervjuet med Tor Jørgen Askim her
Temaet for besøket var urban flom, og hvordan villahagene utgjør et viktig flomvern mot skadene av ekstremnedbør.
20 liter per kvadratmeter
– Vi hører gjerne om nedbørsmengder angitt i millimeter, men dette blir lett litt abstrakte størrelser for folk flest. Hvor mye vann tilsvarer for eksempel 20 mm nedbør i løpet av en time eller to? Dette valgte vi å illustrere på en enkel og grei måte for de to statsrådene, forteller Askim.
– Vi markerte opp en rute på én kvadratmeter ute på plenen, og inne i dette kvadratet plasserte vi to plastbøtter med ti liter vann i hver. Nedbørsmengdene er angitt i millimeter per kvadratcentimeter, og 20 mm nedbør tilsvarer dermed 20 liter per kvadratmeter, legger han til.
– Deretter helte vi ut innholdet i de to bøttene inne i kvadratet, og sammen med statsrådene kunne vi konstatere at marken slukte unna alt vannet i løpet av noen sekunder. Dette illustrerer på en veldig grei måte hvor viktig disse eplehagene er for å forebygge urban flom, avslutter han.
Håndtering av spillvann og overflatevann
Dette skjedde altså i 2016, og allerede da var spillvann og overflatevann et viktig tema for NAML. Senere har tematikken blitt ytterligere aktualisert gjennom økte mengder ekstremnedbør og en vedvarende fortetting som truer de typiske villahagene rundt byene.
Derfor er det så viktig at Norges grønne fagskole – Vea – nå har fått godkjent et nytt studium i håndtering av spillvann og overvann, slik NAML-nytt kunne melde 11. mai i år.
Det naturlige kretsløpet
– Kompetansen er det viktigste verktøyet vårt, og dette er et område hvor jeg håper at medlemsbedriftene i NAML fremover vil investere i ny og viktig kunnskap. Det er også et tema hvor flere fag griper inn i hverandre, og det gjør dette ekstra interessant, sier Askim.
– Samtidig betyr det at anleggsgartnerne ikke har eierskap til dette temaet alene. Desto viktigere er det for oss å ta et tydelig grep om dette eierskapet, og signalisere til omverdenen at dette er noe vi brenner for og har en dybdekunnskap om, legger han til.
Askim poengterer at overflatevann og spillvann alt for lenge har blitt sett på som et problem.
– Vi har i for stor grad ledet bort vannet, og vi ser nå at vi har gjort byene så tørre at fundamenter svikter. Det er ekstremt viktig å ta vare på grunnvannstanden, og det gjør vi blant annet ved å spre og forsinke vannet, sier han.
– En viktig målsetting er å lede mest mulig av vannet inn i det naturlige kretsløpet. Dette krever planlegging og kunnskap om hvordan ulike vannkvaliteter kan håndteres. Vann disponert i det naturlige kretsløpet er ofte et rimelig supplement til rørinfrastruktur under bakken, legger han til.
LES OGSÅ: Overvann fra problem til ressurs
Vann som ressurs
I forslaget til høyere yrkesfaglig studium Sirkulær disponering av vann – vann som ressurs fra Rørentreprenørene Norge, NAML, MEF, Nordisk hpåndverksforum og Norges grønne fagskole – Vea – kan vi blant annet lese:
Klimaet er i endring og mer nedbør og færre infiltrerende flater øker flomfaren. Ved store nedbørsfall bblir belastningen så stor at avløpsnettet og rensetiltak settes ut av funksjon. Resultatet er oversvømte kjellere og skader så store at forsikringsselskapene vurderer begrensninger.
Samtidig opplever vi også perioder med tørke og oppheting. De store utslagene truer viktige samfunnsfunksjoner, endrer naturens sammensetning og kan true fremtidig mangfold. Tiltak som infiltrerer, drøyer og trygt fører bort flomvann må kombineres med magasinering og gjenbruk av vann. Avløpsvann kan være en ressurs lokalt forutsatt at vannet behandles og brukes til riktige formål.
Klimatilpasning og en mer bærekraftig bruk av vann krever evne til å tenke nytt og på tvers av fag. Anleggsarbeideren, anleggsgartneren og rørleggeren vil sammen kunne bidra til mange spennende løsninger.
Tor Jørgen Askim er glad for at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) nå har godkjent det nye studietilbudet ved Vea.
