Blågrønn faktor for boliger i Oslo

Forrige uke fortalte NAML-nytt om Oslo kommunes planlagte spleiselag for LOD-tiltak, og målt ut fra trafikktallene var dette en sak som virkelig engasjerte medlemmene og dem som ellers leser NAML-nytt. Vi følger derfor opp med en ny sak om samme kommune og samme tema denne uken, hvor vi har pratet med rådgiver Erland P. Volden i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune om kommunens fokus på blågrønn faktor, i første omgang for boliger.

Volden forteller at blågrønn faktor for bolig i Oslo er todelt, med en norm som ble  behandlet av Bystyret i desember 2019 samt brukerveiledningen til normen.

Krav om bruk av blågrønn faktor

– Norm vil si at det for en del prosjekter på eller med boliger er krav om bruk av blågrønn faktor (BGF). Brukerveiledningen håper vi kan gjøre bruk av normen rask og effektiv, sier han.

I likhet med sjefsingeniør Bent Christen Braskerud i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune mener også Erland P. Volden at deler av anleggsgartnerbransjen vet overraskende lite om overvannshåndtering på overflaten ved hjelp av grønne og blå tiltak. Uavhengig av dette har kommunen valgt en lavterskelløsning når det gjelder den blågrønne normen. Målgruppen er i første omgang alle byggesaker og plansaker med bolig.

Volden presiserer at normen for så vidt også omfatter ikke-søknadspliktige tiltak, men at det ikke er noe dokumentasjonskrav knyttet til slike tiltak.

– Det ville vært en utopi å tro at menigmann skal ha innsikt i det omfattende regelverket, så vi regner med at det er noen utfordringer med å komme ordentlig i gang med å bruke normen. Dette mener vi vil gå seg til over tid, etterhvert som blågrønn faktor blir allment kjent og boligeierne skjønner hensikten med blågrønn faktor. Da vil vi se mindre overvannsflom og følgelig mindre skader forårsaket av overvann, sier han.

Regneark for blågrønn faktor

I innledningen til normen heter det at åpen overvannshåndtering skal foregå lokalt gjennom utnyttelse og videreutvikling av naturlig terreng og grønnstruktur, fordrøyningsarealer, dammer og grønne tak i byggeprosjekter til glede for byens befolkning. Smart, fleksibel og effektiv arealutnyttelse av arealer gjennom sambruk og flerfunksjonalitet er sentrale, generelle premisser som også har stor innvirkning på disponeringen av og utviklingen av byens blågrønne struktur.

Som et ledd i prosjektering og saksbehandlingen har Oslo kommune utviklet et eget regneark for blågrønn faktor.  BGFs regneark har 12 slike blågrønne tiltak, og i arket legges det inn antall tiltak, for eksempel antall trær for prosjektet, eller kvadratmeter med andre tiltak. Tiltakene summeres fortløpende i arket, og totalsummen av tiltakene må være over 0,7 i tett by eller 0,8 i åpen by for at tiltaket skal kunne godkjennes.

Hva som er åpen eller tett by er vist i dette kartet.

Tre hovedformål

Da vi laget normen for blågrønn faktor for boligprosjekter i Oslo så vi på hvilke hensyn som var viktige og samtidig mulig å ivareta. Vi landet på tre hovedformål, forteller Volden:

• Redusere faren for oversvømmelser ved ekstremnedbør, både av hensyn til samfunnsøkonomien og av hensyn til sikkerheten.
• Naturmangfoldet, særlig det biologiske mangfoldet. Vi ønsker å ivareta det grønne både gjennom gamle trær og de riktige vekstene. Dette er noen en gjerne tar som en selvfølge, men vi så en gradvis reduksjon over år som vi ville motvirke.
• Ønsket om en blåere og grønnere by. Det skal oppleves som godt å være i byen når det gjelder byens estetiske kvaliteter.

I tillegg til dette hadde vi også et ønske om renere luft, renere vannmiljø i vassdragene og redusert opplevd støy, sier han.

Ekstremnedbør et tiltagende problem
Når det gjelder ekstremnedbør bekrefter Volden at dette er et tiltagende problem for store østlandsbyer som Oslo og Drammen.

– I andre deler av landet kommer mye av regnet som langtidsnedbør. Rundt Oslofjorden har vi informasjon fra Meteorologisk institutt som dokumenterer at stadig mer av nedbøren kommer som ekstremnedbør, og slike ekstreme regnhendelser vil vedvare inntil CO2-nivået i atmosfæren reduseres. Derfor må vi sikre at Oslo har tilstrekkelig og egnet areal til å ivareta overvannet, slår han fast.

Aktuelle tiltak
Normen for å oppnå dette spenner over hele spekteret fra de minste til de største prosjektene, og blant disse forteller Volden at det er de store prosjektene nederst i byen som er viktigst. Blant mulige tiltak for å holde tilbake vannet ramser han opp følgende:

• Grønne tak blir mer og mer aktuelt. Dette er et relativt enkelt tiltak på nye bygninger, mens det for den eldre delen av bygningsmassen er utfordringer knyttet til bæreevnen som ofte gjør at tynne grønne tak er mest egnet.
• Grønne vegger er også et aktuelt tema, og et positivt bidrag tilsvarende større trær når det gjelder å skape et godt byliv. For å holde tilbake vannet har det imidlertid svært begrenset effekt.
• Regnbed (som dette prosjektet i Deichmans gate) er imidlertid en viktig bidragsyter, og kan bygges i mange forskjellige versjoner og størrelser. Vadi – som kanskje best kan beskrives som en grønn grøft som både kan være en oppsamler og en transportvei for vannet, gjerne også med egnede masser under som filtrerer, renser og lar vannet sige ned i grunnen– er et annet alternativ.
• Gressoverflater er også et svært godt tiltak. I oppholdsvær er dette gode oppholdsplasser for folk, og når det regner suger disse overflatene til seg store mengder vann. I tillegg reduserer røttene erosjon med mer.

Det siste tiltaket Volden nevner er gamle trær, som har en rekke positive egenskaper ut over trivselen og det biologiske mangfoldet de skaper i byene.

– Et stort tre kan drikke opptil en kubikkmeter med vann i døgnet, og rotverket ligger ofte grunt og danner et uvurderlig vern mot erosjon. Det holder på jorden som ellers ville blitt skylt bort ved ekstremnedbør. I tillegg holder gjerne selve kronverket på inntil ti prosent av regnet, og det har også en betydelig forsinkende verdi, poengterer han.

Noen aktuelle lenker

Volden informerer ellers om at det nylig er startet opp evaluering av normen og at flere formål utredes, med sikte på justering og utvidelse av normen i 2022.

Avslutningsvis henviser rådgiveren ved ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten til disse lenkene for dem som vil lese mer om blågrønn faktor for bolig i Oslo, ekstremnedbør og tilpasninger for å unngå flom og skader:

Blågrønn faktor for boliger i Oslo-norm

Brukerveiledning til normen

Norsk klimaservicesenter om ekstremnedbør

Norsk klimaservicesenter med detaljer om fremtidig klima i Norge (Klimafremskrivninger)

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om ekstremnedbør i by langs Oslofjorden

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging, særlig § 4 om klimatilpasning

Meteorologisk institutt med linker om vær og klima

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU om grønnere byer og hvorfor, hvordan osv

For informasjon om overvannshåndtering med mer fra Oslo kommune henvises det til disse to lenkene:

Oslo kommune om overvannshåndtering

Overvannsveiledere, normer og skjemaer