Trekroner og grøntområder reduserer temperaturen i byen. Det grønne i byen reduserer helserisikoen i hetebølger.
– Noen bydeler i Oslo hadde vært inntil tre grader varmere i gjennomsnitt under hetebølgen i juli 2018 uten bytrær, forteller NINA-forsker Zander Venter i en artikkel publisert av forskning.no.
Venter og kollegene beregnet hvor mange flere dager over 30 grader eldre i Oslo blir utsatt for per bytre som blir hugd. De brukte målet «Heat Risk Person Days», som er antall dager med temperatur over 30 plussgrader ganget med antall innbyggere over 75 år.
– Vi fant at for hvert tre som hugges blir i gjennomsnitt én eldre person utsatt for én dag mer med temperaturer over 30 grader i løpet av ett år, sier Venter, som påpeker at dette viser at trær og grøntområder effektivt minsker helserisikoen ved hetebølger i byer.
– Det er et stort behov for flere grøntområder i Oslo. De mest folkerike områdene er også de med minst bytrær og grøntområder, slår Venter fast i artikkelen som du kan lese ved å klikke her.
Prosjekt Oslotrær
Bytrær er et aktuelt tema i flere av de store byene, og i NAML-nytt kunne vi nylig lese at 140 bytrær som måtte flyttes i forbindelse med byggingen av Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen nå er i ferd med å bli plantet ut igjen. Den saken finner du her.
I Oslo gjennomfører Oslo kommune nå Prosjekt Oslotrær, hvor formålet er å få flere trær i byen og å ta bedre vare på trærne byen allerede har.
– Bytrær bidrar til å skjerme mot støy, rense lufta, regulere temperaturen, holde på flomvann og gjøre det triveligere rundt oss. Derfor er det viktig å sikre trærnes plass i byen og i byutviklingen, skriver Oslo kommune på prosjektets hjemmeside – som du finner her.
Etablerer telle- og registreringssystem
Det er ByKuben – Oslos senter for byøkologi i Plan- og bygningsetaten – som har ansvar for å koordinere prosjektet som startet høsten 2020 og etter planen skal løpe fram til 2030. Prosjektleder Hanne Johnsrud forteller at det er mye aktivitet allerede, selv om det foreløpig ikke er så synlig utad.
– Det vi jobber med akkurat nå er å kartlegge pågående prosjekter og planer i kommunens egne virksomheter, og hva de forskjellige virksomhetene kan bidra med innenfor sitt virksomhetsområde. Samtidig vil vi etablere en ordentlig database for trærne. Her støtter vi oss på bygningsetaten sin geodataavdeling, sier hun.
– Bestillingen vår fra byrådet er blant annet at vi skal etablere et telle- og registreringssystem, og dette er noe vi ikke kan klare alene. Derfor legger vi opp til en dugnad hvor alt fra hageeiere til bransjeaktører som NAML og FAGUS inviteres inn. For at en slik database skal bli et relevant verktøy for dem som skal planlegge og prosjektere vil den trenge fortløpende oppdatering. Da må vi få med bransjen. Når anleggsgartnerne setter et nytt tre i bakken eller idet skjøtselen overleveres bør det registreres. Like viktig er det selvsagt å få registrert hva som forsvinner vekk av trær i løpet av et år, legger hun til.
Johnsrud forteller at et delmål med prosjektet er å bygge et styringsverktøy som kan skape et større biologisk mangfold i Oslo.
– Det vil alltid skje endringer i et urbant miljø, og dermed vil byskogen også være i en konstant endring. Men vi må ta vare på det vi kan, og der vil anleggsgartnerbransjen spille en nøkkelrolle. Det er anleggsgartnerne som sitter på kunnskapen om nye gravemåter og forsiktig graving, og sammen med en forståelse av verdien av gamle bytrær vil dette være viktig for at byskogen i Oslo tas vare på, slår hun fast.
Riktig tre på riktig sted
NINA-forsker Zander Venter er kjent med Oslo kommunes Prosjekt Oslotrær, og støtter strategien om først og fremst å ta vare på eksisterende trær. Samtidig påpeker han at «riktig tre på riktig sted» er et av de viktigste kriteriene når det gjelder nyplanting.
– Prosjektet legger opp til en samarbeidsmodell – noe som er viktig – og dette vil tilføre det et mangfold av vurderinger og prioriteringen omkring hvor det bør plantes trær.
– Datadrevet planlegging kan også være et nyttig verktøy for kommunen. Slik kan de inkludere romlige og økologiske variabler i vurderingene sine når de skal prioritere hvor det skal plantes nye trær, sier han.
Når det gjelder slike variabler har forskerne ved NINA utarbeidet en webapplikasjon for kartlegging av hvor behovet for grønne tak er størst i Oslo, og denne mener Venter at kan være relevant også når det gjelder behovet for treplanting. Du finner denne applikasjonen her.
Absorberer støyen, støvet og forurensingen
– Vi ser nå en voksende global bevissthet omkring viktigheten av urbane grønne områder, og trær i særdeleshet. Dette er positivt. Samtidig kan planting av trær fort få et preg av en litt lettvint grønnvasking. Treplanting blir ofte solgt inn som en løsning på klimakrisen siden trærne binder opp karbon. Dette kan fort avlede oppmerksomheten fra det viktigste tiltaket, som jo er å kutte utslippene, sier Venter. Han henviser til denne artikkelen publisert av Yale School of the Environment for et dypere perspektiv.
– Noen ganger blir det feil å vurdere trær utelukkende etter antallet. La oss for eksempel si at Oslo kommune nå planter ut hundre tusen trær. Hvilke treslag er det? Hvordan vil de bidra til økosystemene? Hvem vil de være til nytte for? Fra et vitenskapelig ståsted er det mest relevant å definere trær ut fra skjermingsvolumet deres eller området de dekker. Disse måleenhetene er de best egnede for planlegging av økosystemer, sier han.
På spørsmål om han vil trekke fram noe område i Oslo hvor samspillet mellom trærne og omgivelsene er spesielt godt, peker NINA-forskeren på trærne som er plantet langs Ringveien.
– De absorberer støyen, støvet og forurensingen fra bilene og fyller synsfeltet mitt med skjønnhet hver eneste dag når jeg sykler til og fra jobb, sier Zander Venter
