NS 3420-K er revidert og på høring

Bygging av grøntanlegg krever god planlegging og presis overføring av planen til anleggsgartneren. NS 3420 Del K, Anleggsgartnerarbeider har vært et sentralt verktøy for anleggsgartnerbransjen gjennom mange tiår. Nå er standarden revidert og på høring fram til 1. juni.

Hva er så nytt?

– Denne revisjonen har blitt mer enn en liten oppdatering. Hele standarden er generelt oppdatert og det er gjort omfattende endringer gjennom hele standarden, skriver Standard Norge på sine nettsider.

Komiteen som har stått for revisjonen har særlig tatt tak i kapitelet om jord. Vekstjord er et tema med mange utfordringer og vinklinger. Komiteen har særlig ønsket å legge til rette for gjenbruk av lokal jord, i tillegg til en mer entydig beskrivelse av innkjøpt jord.

Hele nyhetssaken fra Standard Norge finner du ved å klikke her

Et komplisert og omfattende tema
Fra NAML sin side har fagansvarlig Bjørn Aakerholt (som overtok stafettpinnen halvveis i løpet fra tidligere prosjektleder Tor Jørgen Askim) og Stein Wikholm deltatt i revisjonsarbeidet.

– En av hovedårsakene til at jord har fått så stor plass er at det er mange diskusjoner rundt temaet og også noe ulike situasjoner. Bruk av stedlig jord kontra tilført jord er en aktuell problemstilling, og ikke minst fokuset på urbane gode miljøer som også skal kunne fordøye, sier Stein Wikholm.

– Jord er et komplisert og omfattende tema. Postene i den tidligere versjonen har ikke vært gode nok, og det har ofte ført til diskusjoner mellom entreprenør og byggherre. Mange landskapsarkitekter har klippet inn beskrivelse fra Vegvesenet sin prosesskode, fordi det har vært mangler i tidligere utgave av NS3420 på dette området. Dette er nå mer samstemt, legger Bjørn Aakerholt til.

Nytt kapittel for vekstjord til tak og fasader
– Komiteen har også lagt til et nytt kapittel for vekstjord på konstruksjoner hvor det ikke er kontakt med undergrunnsmasser, som grønne tak og fasader. Og det er lagt til nye beskrivelser for spesialkonstruerte jordtyper som kan benyttes i spesialblandinger til for eksempel bytrær, regnbed og så videre, legger han til.

På spørsmål om det er andre viktige tema i høringsnotatet som bør trekkes fram, peker Aakerholt på helheten.

– Hele K-kapitelet om anleggsgartnerarbeid er revidert, så stort sett alle deler innenfor vårt fagområdet har vært gjennomgått og det er gjort endringer i mer eller mindre alle underkapitler. Sentrale temaer som bærekraft og sirkulære løsninger har vært viktig for komiteen å få belyst i revisjonen, gjennom å tilrettelegge de nye beskrivelsestekstene for fremtidens utfordringer, sier han.

Håper på bredt engasjement
Komiteleder har vært landskapsarkitekt MNLA og partner Ingrid Agneta Klingberg i Grindaker Landskapsarkitekter. Hun håper nå på et bredt engasjement fra anleggsbransjen, og at det kommer inn en rekke høringssvar både fra NAML-medlemmene og andre bransjeaktører.

– Denne standarden vil være viktig for alle fremover. Den kommer til å bli henvist til i anbudene, og den vil definere standarden som arbeidene skal oppfylle. Derfor er det viktig at bedriftene nå følger opp. Vi trenger tilbakemeldinger dersom noen av endringene vi har foreslått er vanskelige eller umulige å oppfylle, sier hun.

– Det er nå folk har muligheten til å mene noe, og den muligheten bør man benytte seg av, poengterer hun.

Komiteen Klingberg har vært leder for har bestått av både anleggsgartnere, entreprenører, landskapsarkitekter, ansatte i kommunene, Statens Vegvesen og utdanningsinstitusjonene. I tillegg er det hentet inn eksperter underveis i arbeidet. Likevel understreker hun at det nå behøves innspill utenfra, og hun påpeker at det ikke er nødvendig å komme med komplette tilbakemeldinger.

– Vi er takknemlig for alt vi får av innspill. Korte innspill på enkeltdeler av standarden er veldig velkomne, presiserer hun.

Viktig at bedriftene følger opp
Denne anmodningen stiller også Bjørn Aakerholt seg bak.

– Det er bedriftene sitter med handa på rattet der ute i hverdagen. De sitter og regner på anbud som skal beskrives etter den «nye» standarden,  og ikke minst utføres etter denne. Så de må inn og se etter om det som er lagt til av nye poster og beskrivelse kan skape rom for misforståelser mellom utførende og prosjekterende og/eller byggherre. Da kan det fort oppstå både konflikter og dyre rettssaker. Det er nå i høringen vi kan få dette opp i dagen, og eventuelt gjøre de endringene som forhåpentligvis vil hindre fremtidige misforståelser og uklare tolkninger, sier han.

Si din mening
Les høringsforslaget og legg inn dine kommentarer før 1. juni 2021. Du finner lenke til høringsforslaget på siden Standarder på høring.

Etter planen skal den ferdige standarden være tilgjengelig ved årsskiftet. Har du spørsmål kan du kontakte Standard Norges prosjektleder Hanne Wells.