Invaderende arter som parkslirekne og kjempeslirekne er sterkt uønsket i Norge, og skal bekjempes. Men hvem skal bekjempe dem? Hva vil det koste? Og hvem skal betale? Disse spørsmålene foreligger det ennå ikke noen gode svar på.
Det vil koste mer enn 300 milliarder kroner å utrydde slirekne fra Norge. Det var Haugesunds Avis som kunne melde om dette nokså friske kostnadsestimatet tidligere denne uken, og saken har siden blitt sitert i flere andre medier.
- Det er vanskelig å argumentere for å sette av mye penger til dette i kommunebudsjettet, sier miljøvernrådgiver Inger Kristine Volden i Haugesund kommune til Haugesunds Avis.
Hun forteller at kommunen har fått støtte fra Statsforvalteren i Rogaland til å kartlegge fremmede plantearter langs offentlige veier og arealer, og at det for Haugesund sin del er snakk om til sammen syv forskjellige arter som skal kartlegges.
Oppført på fremmedartslisten i 2018
Den mest aggressive av disse fremmedartene er altså parkslirekne (Reynoutria japonica) som ble innført som prydplante til Norge på midten av 1800-tallet. Den har så spredt seg i stadig økende takt, og i 2018 ble den oppført på Norsk fremmedartsliste og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper. Den er også oppført på Invasive Species Specialist Group (ISSG) sin liste over verdens hundre verste invaderende fremmede arter.
Slireknefamilien er en plantefamilie innen klassen tofrøbladede planter. Globalt består slireknefamilien av 43 ulike slekter og mer enn tusen forskjellige arter – blant annet fjellsyre, harerug, rabarbra og bokhvete.
I tillegg til parkslirekne finner vi artene kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensi) og hybridslirekne (Reynoutria x bohemica) i Norge, og i 2019 anslo Menon Economics i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet at prislappen på en total utrydning av disse slirekne-artene her i landet vil ha en kostnad på hele 320 milliarder (!) kroner
Etterlyser en plan for bekjempelsen
Hvilke beløp som årlig brukes på bekjempelse av parkslirekne rundt i landet i dag er det sannsynligvis ingen som har, og i en artikkel i Utemiljønytt i juli i 2020 etterlyste både FAGUS og Hageselskapet en plan for hvordan planten skal bekjempes.
– Innbyggerne rundt i landet viser stort engasjement. For å nyttiggjøre denne drahjelpen må kommunene være tydelige i forhold til hvordan plantemateriale skal behandles etter fjerning. Det er mange eksempler på mislykkede forsøk på bekjemping av parkslirekne. Oftest er feilen at man ikke har arbeidet systematisk nok over lang nok tid. Et halvhjertet forsøk på bekjemping kan til og med føre til tilvekst, sa daglig leder Mari Myhrene i FAGUS til Utemiljønytt den gang.
Også her i NAML-nytt har vi skrevet om parkslirekne tidligere. I juni 2020 skrev vi om bergensbedriften Envir og deres varmebehandling av jord for å bekjempe uønskede arter.
– Det tar tusen år å produsere én centimeter med god matjord. I praksis er det en ikke-fornybar ressurs, og derfor bør vi slutte å plassere forurenset jord i deponier. Vi trenger all den jorden vi har, og vi bør derfor rense den og ta den i bruk igjen, sa Terje Norevik i Envir til NAML-nytt da.
Vil se nærmere på problemet
Parkslirekne og tilsvarende invasive arter er et stort og anerkjent problem i Norge, men som Mari Myhrene påpekte i Utemiljønytt for to år tilbake foreligger det ikke noen helhetlig plan for bekjempelsen – og i enda mindre grad statlige midler i et omfang som monner.
NAML-nytt ønsker å se nærmere på denne utfordringen, og planlegger flere artikler om temaet de neste ukene. Vi tar mer enn gjerne imot innspill fra anleggsgartnere eller andre som har synspunkt eller erfaringer å dele. Ta kontakt med vår journalist Tom Rasmussen på epost tr@hbspr.no.
