Torsdag 24. november kommer fagrådgiver Janne M Gillgren i Naturvernforbundet til Park og anleggsmessen på Lillestrøm for å fortelle hvorfor de mener falldekker av plast må forbys. – Barna våre leker faktisk på noe som går som farlig avfall, sier hun til NAML-nytt.
Seks av ti norske barnehager hadde plastdekker på uteområdene sine i 2018, viser en undersøkelse utført av Private Barnehagers Landsforbund. I dag er tallet sannsynligvis enda høyere.
Hva gjør all denne plasten med miljøet barna våre vokser opp i? Hvilke miljøgifter er det egentlig vi utsetter dem for? Og hvordan kan vi fase ut denne voldsomme bruken av gummidekker i skolegårdene og barnehagene? Dette er noen av temaene Janne M Gillgren, fagrådgiver for miljøvennlig forbruk i Naturvernforbundet, vil snakke om under Park og anleggsmessen på Lillestrøm 24. november.
For små uteområder
- Vi ser en markant økning i bruken av fallunderlag, og en av de viktigste årsakene tror vi er at skolene og barnehagene våre har for små uteområder. For å få plass til lek bygger man lekeapparater i høyden, og straks man overstiger 60 centimeter slår kravet om fallunderlag inn.
- Vi ser også en manglende logikk når det gjelder kravene til universell utforming. Selv om lekeapparatene ikke er universelt utformet er det et krav om at området rundt skal være universelt tilgjengelig, og også der tyr man til gummidekkene som en enkel løsning. Resultatet er lekeområder som dreper kreativ lek, og som ofte inneholder tungmetaller som kadmium, zink og bly – som vi jo på ingen måte ønsker å eksponere barna våre for, sier Gillgren.
Problemet med tungmetallene tror hun skyldes resirkulering av bildekk.
En uheldig dominoeffekt
- Det er ikke all resirkulering som er positiv resirkulering. I 2003 ble det innført et forbud mot deponier med bildekk, og siden den gang har utallige bildekk blitt malt opp og brukt som innfyllsmateriale for kunstgress. Vi tror også at mange dekk har blitt omgjort til fallunderlag. En screeningtest Naturvernforbundet gjennomførte gjennom Norsk institutt for luftforskning – NILU – påviste høye verdier av masse stoffer vi ikke vil ha i et underlag i en barnehage.
- Barna leker faktisk på noe som går som farlig avfall. Den mest opplagte forklaringen er at dette skyldes en manglende bevissthet om hva bildekk egentlig består av, og at de derfor brukes til formål de absolutt ikke bør brukes til, sier hun.
Når barnehageforliket i 2007 så åpnet for en utstrakt dispensasjon av kravene til størrelsen på uteområdene i barnehagene, oppstod en svært uheldig dominoeffekt. Bruk av bildekk i fallunderlag ble en løsning på deponiforbudet for bildekk, og en utstrakt bruk av fallunderlag ble så løsningen på alt for små uteområder.
Frarøver barna våre muligheten til naturlig lek
- Det begynte litt i det små, med bruk av gummifliser under husker og ved enden av rutsjebaner; typiske steder hvor slitasjen på underlaget i barnehager og på lekeplasser er ekstra stort. Derfra har det eskalert, og i dag finner vi uteområder som mer eller mindre er fullstendig dekket av fargerik plast.
- Samtidig får vi meldinger fra barnehagene om at barna gjerne strekker armene gjennom nettinggjerdene for å få tak i organiske ting som kvister og pinner som de kan leke med. Og vi får rapporter om uteområder hvor manglende trær betyr at det ikke er noen solskjerming, og hvor gummidekkene blir ubehagelig varme om sommeren og glatte på vinteren. Vi har skapt miljøer som frarøver barna våre muligheten til naturlig og kreativ lek, og vi må snu denne trenden, sier Gillgren.
Derfor tok Naturvernforbundet tidligere i høst til orde for at falldekker av plast må forbys, og det var dette initiativet som fikk fagansvarlig Bjørn Aakerholt i NAML til å invitere Naturvernforbundet til fagprogrammet under Park og anleggsmessen på Lillestrøm.
Nasjonalt nettverk for bedre uteområder i skoler og barnehager
- Vi i NAML følger med på hva som rører seg innfor alle deler av bransjen, og ikke minst der vi mener vi har noe å bidra med, sier Aakerholt.
- Problematikken rundt bruk av gummidekker og kunstgress i skolegårder, barnehager, lekeområder og små og store idrettsanlegg er løftet fram i media både av Naturvernforbundet og andre aktører i Nasjonalt nettverk for bedre uteområder i skoler og barnehager, som både Naturvernforbundet og NAML er den del av, sier han.
Initiativet til dette nettverket kom i stand på bakgrunn av en rapport utarbeidet av Kine Halvorsen Thorèn, Professor Emeritus fra NMBU.
Les mer om denne rapporten her
Miljøvennlige alternativer til gummigranulat
- Giftstoffer og mikroplast spres fra disse områdene, og vi som bransje må være med å få fram innovative og gode varige løsninger på dette problemet. Derfor har jeg invitert Naturvernforbundet til Park og anleggsmessen på torsdagen, for å fortelle om de åpenbare negative miljømessige konsekvensene ved bruk av disse materialene, og hvilken vei vi går videre, forteller Aakerholt.
Dagen etter vil Fotballforbundet ved anleggssjef Øyvind Trygve Moltubakk besøke messen og fortelle om de forsøkene forbundet har i gang på miljøvennlige alternativer til gummigranulat på fotballbaner.
- I bransjen vår kan vi raskt omstille oss ved å gå tilbake til de naturlige løsningene vi hadde tidligere, med fallsand, naturgras og lignende. Men et slikt skifte vil kreve politisk vilje og økonomiske rammebetingelser over tid, da det vil kreve en stor omstilling for kommunene og fotballklubbene, avslutter den fagansvarlige i NAML.
Lenke til fagprogrammet under Park og anleggsmessen finner du her
