Overvann som følge av nedbør eller smeltevann er en økende utfordring i byer og tettsteder. Tradisjonelt har overvannet vært håndtert ved å lede vannet til nærmeste sluk og for deretter å bli transportert i rør enten sammen med sanitært avløpsvann eller i egne rørledninger.
Ulempen for begge løsningene er at rørene har en begrenset kapasitet som fort kan overskrides. Overvannshåndteringen har derfor i den senere tid fokusert på løsninger som også kan begrense mengden overvann ved at alt eller noe av overvannet håndteres lokalt.
Permeable dekker er en løsning for lokal håndtering av overvann, hvor vannet dreneres gjennom fugene i belegningssteinen og ned i det permeable underlaget, som består av masser uten finstoffer. Vannet fordrøyes i oppbygningen før det gradvis infiltreres til grunn, eller ledes til en resipient.
Med dette som bakgrunn ble forskningsprosjektet "Permeable dekker med betongstein – en løsning på urbane overvannsutfordringer (DRENSSTEIN)" etablert i 2020 med støtte fra Forskningsrådet. Den overordnede ideen har vært å fremskaffe kunnskap og dokumentasjon på infiltrasjons- og fordrøyningseffekten av overvannet for permeable dekker med betongstein, samt utarbeide robuste dimensjoneringskriterier og drifts- og vedlikeholdsprosedyrer tilpasset lokalt klima.
På denne illustrasjonen ser vi tydelig forskjellen mellom et tett og permeabelt dekke. Åpningene mellom steinene refereres til som fuger og fylles med fugesand. Evnen til å håndtere overvann vil være bestem av hvor stor arealandel fugene utgjør i forhold til hele arealet og karakteristikken på fugesanden. Permeabel belegningsstein finnes i ulike varianter tilpasset ulike formål. Hele konstruksjonen består av masser uten finstoffer. En permeabel fugesand har f.eks. fraksjon 2-5 mm.
Testfelt i Trondheim
Nå foreligger sluttrapporten, som er utarbeidet av SINTEF og teller hele 137 sider. Den viser oppsiktsvekkende resultater.
- Basert på målinger er det dokumentert at permeable dekker vil ha betydelig fordrøyning av overvannet. Elleve ulike enkelthendelser viser at medianverdien for reduksjon av avrenningstoppen er hele 89 prosent og forsinkelsen av avrenningstoppen rundt 40 minutter for dekker av type C. Andre mål på fordrøyningen som sentroidforsinkelse og T50-forsinkelse hadde medianverdier på henholdsvis 45 minutter og 86 minutter, skriver Edvard Sivertsen fra SINTEF i Trondheim, som har vært ansvarlig for prosjektet.
Testfeltet ble etablert for fire år siden på et industriområde eid av Vikaune Fabrikker (Asak) utenfor Trondheim. Feltet er delt inn i seks soner med forskjellig oppbygning og tester ble foretatt med ulike kombinasjoner av de ulike lagene, både med og uten infiltrasjon. Forsøksfeltene var en integrert del av området og har i løpet av testperioden fått en naturlig og reell belasting.
På disse bildene, tatt med én dags mellomrom i april 2020, ser vi hvordan smeltevannet fra en snøbyge dreneres og etterlater seg en tørr overflate.
Smeltevannet dreneres
- Avhengig av utforming kan permeable dekker med belegningsstein kategoriseres enten som et infiltrasjonstiltak, som et fordrøyningstiltak eller som begge deler. Effektiviteten til permeable dekker vil være avhengig av utforming og stedlige betingelser og kan variere fra fullstendig infiltrasjon der alt vannet infiltreres i grunnen til at alt vannet samles opp under det permeable dekket og slippes på det øvrige overvannssystemet med en forsinkelse, forteller Ellen Schumann, markeds- og prosjektansvarlig hos Asak Miljøstein
- Vi skiller mellom tiltak som reduserer og forsinker avrenning gjennom infiltrasjon til grunnen, forsinker avrenning gjennom fordrøyning og sikrer trygg avledning til nærmeste resipient, sier hun.
- Et permeabelt dekke vil typisk ha en avrenningskoeffisient på nivå som vanlig gress, legger hun til.
- Foruten resultatene for tradisjonelt overvann i flytende form er det vel verdt å merke seg at testene viser at permeable dekker også reduserer isdannelser ved snøsmelting, og at de dermed reduserer behovet for strøing. Måleinstrumenter over og under dekket visert at temperaturene disse to plassene følger hverandre, og smeltevannet fryser derfor ikke til is på dekket, avslutter Ellen Schumann.
