På mandag starter fellesferien

Publisert

På mandag starter fellesferien, og i år strekker den seg fra og med mandag 11. til og med fredag 29. juli – altså uke 28, 29 og 30.

Bygningsferien – som den egentlige betegnelsen er – avtales hvert år mellom Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening (BNL), og tidspunktet for årets ferie ble avtalt og kunngjort av partene i fjor høst.

«Sommerferien 2022 anbefales lagt til tiden fra og med mandag 11. juli til og med fredag 29. juli 2022,» står det i protokollen etter forhandlingsmøtet mellom Fellesforbundet og BNL om anbefalt plassering av bygningsferien ferieåret 2022.

Møtet fant sted 17. september i fjor, og i protokollen står det videre at ferieplasseringen er en anbefaling fra organisasjonene.

«Hvis man i bedriften ønsker en annen plassering av sommerferien ut fra lokale eller arbeidsmessige forhold, bør det skje ved at BNLs medlemmer som er bundet av Fellesoverenskomst for byggfag samordner ferieavviklingen lokalt i samarbeid med de lokale foreninger,» står det å lese i protokollen.

De aller fleste virksomhetene i Norge som praktiserer en felles ferieavvikling pleier å legge denne til bygningsferien, og bygningsferien har dermed etter hvert blitt selve Fellesferien her til lands.

 

 

Startet i smelteverksindustrien
Begrepet fellesferie skal første gang ha kommet inn i avtaleverket mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i den norske smelteverksindustrien. Ved store fabrikker og smelteverk var det mer praktisk og lønnsomt å la alle arbeiderne få fri samtidig, og stenge smelteovnene helt en gitt periode enn å la arbeidsgrupper feriere til ulik tid og dermed forstyrre og hemme en jevnt høy produksjon med store driftskostnader.

Ordningen spredte seg siden til andre industribedrifter, og også byggebransjen, som etter hvert fikk tradisjon for å stoppe driften om sommeren. (Kilde: Wikipedia)

De ansattes rett til å ta ut tre ukers sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som strekker seg fra 1. juni til 30. september hvert år, er regulert i Ferieloven.

 

Anerkjent fra omkring 1900
Historisk ble retten til årlig ferie anerkjent i enkelte fag i Norge alt omkring 1900, og bredte seg etter hvert til alle yrker. Ferieretten ble i begynnelsen av 1900-tallet utviklet gjennom tariffavtaler og voldgiftsdommer. Ved flere voldgiftsdommer i 1920 ble arbeidere i en rekke fag sikret 12 dagers ferie. 

Arbeidsvernsloven av 1936 fastsatte rett til årlig ferie med full lønn i ni arbeidsdager, men denne loven fikk liten betydning idet de fleste arbeidstakere hadde rett til lengre ferie gjennom tariffavtaler.

 

Tre ukers ferie i 1947, fire uker siden 1964
Atskillig større betydning fikk ferieloven av 1947, som opprinnelig gav rett til tre ukers ferie. Denne retten ble i 1964 utvidet til fire uker (24 virkedager), og i 1976 ble det for arbeidstakere over 60 år innført rett til ytterligere én ferieuke.

I 1981 ble feriens lengde etter loven utvidet til 30 virkedager, men slik at de seks ekstra feriedagene skulle innføres gradvis. Den første av disse dagene ble innført fra og med ferieåret 1982/1983 («Grodagen»), mens de resterende fem dagene så langt ikke er innført.

Ferieloven av 1988 setter ferien til 25 virkedager; 31 for personer over 60 år. (Kilde: Store Norske Leksikon)

IMG_1068.jpg

 

Gradvis redusert arbeidstid
Det er for øvrig ikke bare retten til ferie som har endret seg opp gjennom årene. Også lengden på arbeidsdagen har gradvis gått ned siden den første lovreguleringen om arbeidstid for barn ble innført i 1892.

I Norge i dag skal en arbeidsuke maksimalt utgjøre 40 timer etter loven, og det normale er 37,5 timer. Den historiske utviklingen siden 1892 har vært som følger:

1894: 12 timers arbeidsdag for bakersvenner.

1897: Det innføres 10 timers arbeidsdag.

1915: 54 timers arbeidsuke.

1919: Lovfestet 8 timers arbeidsdag.

1931: LO reiser for første gang krav om 6 timers arbeidsdag.

1959: 9 timers arbeidsdag og 45 timers arbeidsuke.

1968: 42,5 timers arbeidsuke og fem dagers arbeidsuke for de fleste arbeidstakerne.

1976: 40 timers arbeidsuke.

1977: Ny arbeidsmiljølov med maksimal arbeidstid pr. dag satt til 9 timer og 40 timers arbeidsuke.

1986: I virksomheter der det er opprettet tariffavtale blir det 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.

(Kilde: Wikipedia)

 

NAML-nytt tar ferie

Når ansatte og eiere i NAML-bedriftene nå starter sommerferien velger NAML-nytt tradisjonen tro også å holde sommerstengt.

Denne saken er dermed den siste vi publiserer i juli. I august er vi tilbake med flere nyheter og aktuelle artikler for den norske anleggsgartnerbransjen generelt og NAML-bedriftene spesielt.

Inntil da ønsker vi alle en god ferie!

 

Skjermbilde 2022-07-06 kl. 22.21.34.png