Byene har en avgjørende rolle i å vinne kampen mot klimautfordringene. Dessverre er altfor få byer og tettsteder rustet for klimaendringene som allerede er her. – Vi må tilpasse oss de endringene som vi vet kommer, sier fagsjef for bærekraftig bygg i Rambøll, Lucas van Laack.
- Vi må tilpasse oss klimaendringene som vi vet kommer. Det handler om to ulike aspekter, begrense og tilpasse seg klimaendringene, og helst samtidig. Å forberede seg på klimaendringer er smart for norske byer, også i et langsiktig perspektiv, sier fagsjef for bærekraftig bygg i Rambøll, Lucas van Laack.
- Det tar tid å planlegge områder i byer, eksempelvis flere grøntområder som også har viktige funksjoner for å håndtere overvann, gi skygge og kjøling og ikke minst ivareta artsmangfoldet av dyr, insekter og planter, forklarer han.
Van Laack forteller om hvordan menneskers komfort i uteområder går hånd i hånd med klimatilpasninger.
– Når det planlegges nye bygg sammen med utbyggere er klimatilpasning og -endringer ofte en del av det innledende arbeidet. Vi ser blant annet på mikroklima, som er en kombinasjon av lufttemperatur, soltilgang, skygge, luftfuktighet og vindhastighet. Dette er parametere som påvirker menneskers komfort i et område. Kunnskap om disse forholdene er viktige når et områdes bruk gjennom døgnet og året skal planlegges, sier han, og viser til Mindemyren i Bergen som et eksempel.
En ny grønn oase
Mindemyren i Bergen er i dag et stort område preget av industri, veitrafikk, støy og grå arealer. Nå skal det transformeres til en ny bydel, kalt Mindebyen. Det skal bli en grønn oase med flere private og offentlige funksjoner, blant annet en ny skole. Nordre del av Mindemyren reguleres i dag i en offentlig plan ledet av Plan og bygningsetaten i Bergen kommune. Planen er i en innledende fase og er fremdeles ikke fremlagt offentligheten.
Det ble tidlig i planarbeidet med Mindemyren utført kartlegging av naturmangfoldet der man overraskende nok fant arter som er både regionalt sjeldne, og en naturtype som er sårbar på norsk rødliste. Videre tok man denne kunnskapen med inn i planlegging av selve parken rundt vannet, og hvor man eventuelt kunne sette opp installasjoner og gjøre inngrep. Den nordlige delen ble satt av som naturområde.
Overvannshåndtering og biologisk mangfold
– Parken er utviklet for å bli et tilfluktssted i et ellers stressende byliv, hvor man kan oppleve både natur og fugleliv i skjønn forening med tilrettelegging for ulike aktiviteter, sier landskapsarkitekt Yvonne Bruvik Hauge.
Velfungerende blågrønne strukturer er avgjørende for å håndtere konsekvensene av endret klima. Slike løsninger gir både en bedre overvannshåndtering og sikrer biologisk mangfold, men er også en sjanse til å tilføre estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter i prosjektene. Bruvik Hauge har jobbet mot dette målet.
– Det har vært viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet i og rundt Solheimsvannet. Parken som er der i dag kan oppleves som en bortgjemt hage. Det har særlig i arbeidet med den nordøstlige enden av vannet vært et mål om å ta vare på og legge til rette for en styrket tilstedeværelse av artene som lever der i dag, sier hun.
Slik ser overgangen mellom bebyggelse og grønne områder ut i Mindebyen, en ny bydel i Bergen. Den grønne bakken blir en akebakke om vinteren. Illustrasjon: Henning Larsen og Rambøll
Natur og grøntarealer
Bergensere i alle aldre skal kunne benytte og få glede av Mindebyen når området står ferdig. Byplanlegger Lene Berger Henriksen har ledet arbeidet med planen for Mindemyren nord. En viktig del av dette arbeidet har vært innbyggermedvirkning.
- Det er en reell sammenheng mellom det som kom frem i medvirkningsprosessen og det som faktisk blir planlagt, sier hun.
Gjennom innledende medvirkning ble det gjennomført fremtidsverksted hvor naboer, barn, unge og eldre kunne komme med innspill til hva de ønsket for det nye området i dag og i fremtiden. Her kom det frem et sterkt ønske om at vannet bevares og utvikles videre med mer grøntareal, nye oppholdssteder for alle generasjoner, konkrete innspill til aktiviteter som bading, skatepark, fotballbane, grillplass, benker og et vakkert område som føles tryggere og som man kan krysse på kvelden.
- Med tanke på klimatilpasning og byutviklingens rolle i håndteringen av utfordringene vi står ovenfor, er økt bruk av natur og grøntarealer i byen avgjørende. Det er helt avgjørende at vi både reduserer klimagassutslipp og gir større plass til blågrønne arealer i den tette byen. Bare slik kan vi sikre at både naturen og mennesket blir ivaretatt på en god måte. Vi må tørre å lytte til innbyggerne og sørge for sosiale og grønne områder for folk i alle aldre, sier Berger Henriksen.
Sårbar natur i urbane omgivelser. I og rundt Solheimsvannet finner man et mangfold av arter som må ivaretas. Illustrasjon: Henning Larsen og Rambøll
