Vann på avveie gir ekstremt kostbare skader. Derfor er det innlysende at nedbøren fremover må håndteres på nye måter, og at bransjen vår må ta et tydelig eierskap til de blågrønne, naturbaserte løsningene. Dette vil NAML-nytt se nærmere på de neste ukene, og vi starter denne artikkelserien i dag med å se nærmere på hva regjeringen hittil har gjort på dette feltet, og hva fagskolen Vea kan tilby.
I pressemeldingen Regjeringa vil at overvatn skal vere ein ressurs, ikkje eit problem publisert av Kommunal og distriktsdepartementet 3. juni i fjor foreslår regjeringen endringer i Plan- og bygningsloven som skal gi kommunene bedre virkemiddel for tiltak mot overvann.
- Alle må ta ansvar for at overvatn kan nyttast som ressurs, slik at overvatn ikkje berre er eller blir eit problem. Vi legg opp til at kommunane kan påleggje dei som byggjer nye bygg eller som eig utbygd eigedom å handtere nedbøren som renn av eigedomen. Målet med forslaga er betre førebygging mot skadar på byggverk, sikre helse og miljø og å utnytte overvatn som ressurs, seier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i denne pressemeldingen.
Skader på grunn av overvann koster ifølge regjeringen samfunnet mellom 3,3 og 5,8 milliarder kroner hvert år, og i 2020 ble over 30.000 personer rammet av overvannsskader. Formålet med de varslede endringene er å øke den skadeforebyggende innsatsen samtidig som overvann ivaretas som en ressurs.
Endringene som ble vedtatt i november 2022 gir kommunene hjemmel til å pålegge overvannstiltak på allerede utbygde eiendommer for å avverge at overvann fra eiendommen skal medføre skade eller vesentlig ulempe på person, eiendom eller miljø. Flere av disse endringene ble foreslått allerede i NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder.
Studietilbudet ved Vea
Det er ikke bare regjeringen som har hatt overvann og blågrønne, naturbaserte løsninger på agendaen gjennom en årrekke. Det samme gjelder i aller høyeste grad NAML.
Allerede tilbake i mai 2019 kunne NAML-nytt melde om arbeidet med ny læreplan for anleggsgartnerfaget, hvor nettopp overvann var et svært sentralt punkt.
I januar 2020 kunne vi så melde at håndtering av spillvann og overvann blir nytt fagskoletilbud ved Vea.
Som et resultat av det internasjonale prosjektet Water, Wast Water, Wast and Circular Economi, hvor syv ulike land deltok, ble studiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs (forkortet SDV) utformet. Det ble akkreditert av NOKUT og lansert våren 2020. I september samme år startet det første kullet ved Norges grønne fagskole - Vea.
Bak studiet står Vea, MEF, Rørentreprenørene Norge og NAML, og disse fire samarbeidspartnerne har fått god støtte fra Entreprenørforeningen Bygg- og Anlegg samt Nordisk Håndverksforum.
Studiet er opprinnelig utviklet for håndverkere med fagbrev innen rørlegging, maskinførere og anleggsgartnere, og går over ett studieår med syv samlinger på skolen. Etter gjennomgått studie skal studentene blant annet kjenne til de ulike tiltakene for håndtering og magasinering av vann og disponering av overvann, samt kunne delta i planlegging av ulike tiltak for nedbørsfelt.
Anleggsgartnerbransjen sterkt representert
I det første kullet deltok studenter fra alle de tre yrkesfeltene utdanningen er laget for, men anleggsgartnerbransjen var sterkest representert. Andre kull startet høsten 2021 og avsluttet i april 2022. I det kullet besto studentene i hovedsak av anleggsgartnere, med unntak av én rørlegger. Maskinentreprenørfeltet manglet helt dette året.
Søknadene til utdanningen og deltakelsen på en fagdag rundt temaet overvann, som Vea arrangerte i mars 2022, viser at det er behov for denne utdanningen også blant andre enn de som til nå har kommet inn under opptakskravene. Dette kan være ingeniører i kommuner, landskapsingeniører eller -arkitekter og andre som skal planlegge for sirkulær vanndisponering. Det skal derfor vurderes å åpne for at også andre faggrupper kan delta i studiet.
Samtidig viser både forhistorien til SDV-studiet og erfaringene fra de to gjennomførte kullene at det først og fremst er anleggsgartnerbransjen som har tatt tak i utfordringene med overvann og mulighetsrommet dette temaet skaper for bransjen.
Det store spørsmålet er om det vil fortsette slik når regjeringen nå gir kommunene lovhjemmel til å pålegge tiltakshavere overvannstiltak, eller om dette vil være en vekker også for andre bransjer og dermed skape en konkurransesituasjon innenfor et felt hvor bransjen vår hittil har vært mer eller mindre alene?
Et annet ubesvart spørsmål er hvor lenge samfunnet kan leve med at dette viktige fagfeltet helt mangler en sertifiseringsordning.
NAML vurderer sertifiseringsordning
- Innomhus har vi en våtromsnorm, slik at byggherrene får garantier og forsikringsselskapene ikke er usikre på at vann kommer på avveie. Noe tilsvarende ser vi et behov for også i uteanlegg og når det gjelder overvann ute i kommunene, sier daglig leder Merete Bellingmo i NAML.
- Seriøsitet, kunnskap og kvalitet vil kunne sikres ved en hjelp av en sertifiseringsordning som gir et godkjenningsbevis for faglig leder og fagarbeidere. Dette vil møte markedets behov for en kvalitetssikring av løsning og utførelse, og vi har derfor startet prosessen for å få etablert en slik sertifiseringsordning, sier hun.
NAML-nytt vil skrive mer om dette arbeidet i neste uke, og vi minner samtidig om at det nærmer seg søknadsperioden for det neste opptaket til SDV-studiet ved Vea. Denne strekker seg fra 1. februar til 15. april, og interesserte kandidater kan søke via Samordna opptak her:
