Konsekvensene av global oppvarming treffer hele samfunnet. Klimaendringene kan true samfunnssikkerheten, sette liv og helse i fare og føre til dramatiske endringer i naturen. Dette er bakteppet for stortingsmeldingen som klima- og miljøminister Espen Barth Eide la fram fredag 16. juni.
Klimaendringene gjør at bygninger og infrastruktur må tåle større påkjenninger. Det ventes blant annet en økning i intense nedbørhendelser, flom og skred. Klimaendringene gjør at noen allerede utsatte områder blir mer utsatt, og at noen områder som til nå har blitt vurdert som trygge, i større grad blir eksponert for slike hendelser, skriver Klima- og miljøverndepartementet i stortingsmelding nummer 26 (2022-2023) – «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» som ble lagt fram og godkjent i statsråd fredag 16. juni.
Meldingen er nå sendt til Stortinget for behandling der.
Stortingsmeldingen er et innholdsrikt dokument som belyser en rekke aspekter ved klimaendringene og hvordan disse vil påvirke livene til hver og en av oss. Fra et anleggsgartnerperspektiv er aspektet rundt flom og overvann og avsnittene om naturrestaurering av særskilt interesse, og i innledningen skriver regjeringen følgende:
Flom og overvann øker faren for vanninntrengning i bygninger. Mange tettsteder har allerede i dag store utfordringer med håndtering av overvann, og intens nedbør forårsaker hvert år store vannskader på bygninger i Norge.
Vil øke kunnskapen om naturbaserte løsninger
Når det gjelder ansvarsfordelingen poengterer regjeringen at klimaendringene vil treffe alle samfunnsområder og at de angår alle sektorer.
Alle har ansvar for klimatilpasning, både myndigheter, private bedrifter og enkeltpersoner. Offentlige myndigheter har et særlig ansvar for at natur og samfunn er forberedt på og tilpasset til et klima i endring, skriver de.
I meldingens tredje del - Plan for det nasjonale arbeidet med klimatilpasning 2024-2028 - kapittel 5.2.2, Kunnskap om naturbaserte løsninger for klimatilpasning, skriver regjeringen at de vil:
Her defineres naturbaserte løsninger som tiltak som løser samfunnsutfordringer gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem.
Naturbaserte løsninger benytter kjente egenskaper ved naturen til å møte en utfordring, som å dempe flom eller overvann, stabilisere grunn og motvirke skred, samtidig som man ivaretar eller forbedrer forholdene for naturmangfoldet. Slike løsninger tar utgangspunkt i områdets naturlige utforming, og bruker eller restaurerer eksisterende naturtyper og økosystemer eller etterligner disse. Ved siden av å ivareta naturmangfold kan naturbaserte løsninger også gi en rekke andre positive tilleggseffekter for samfunnet, blant annet bedre luftkvalitet og muligheter for rekreasjon og sosiale møteplasser, skriver regjeringen.
Videre:
Naturbaserte løsninger kan være rene naturtiltak som bevaring og restaurering av natur, og det kan brukes sammen med mer tekniske, konstruerte tiltak, for eksempel ved å anlegge kunstige dammer med naturlige vannplanter.
Klarere statlige føringer
Om vi så hopper til kapittel 5.4.2, Naturbaserte løsninger og naturens bidrag til klimatilpasning, kan vi lese følgende:
Regjeringen vil:
Naturbaserte løsninger kan brukes som verktøy for klimatilpasning, men det er i dag få statlige føringer om å bruke slike løsninger. I statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning heter det at bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger bør vurderes i arealplanleggingen, og at det skal begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort dersom andre løsninger velges. Regjeringen vil videreutvikle veiledning om føringene for naturbaserte løsninger for klimatilpasning i statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Dette innebærer veiledning om hvordan naturbaserte løsninger for klimatilpasning skal vurderes i planprosesser.
Veiledningen vil blant annet adressere hvordan forhold knyttet til implementering og drift av naturbaserte løsninger kan tas inn i vurderingene. For å utvikle veiledningen vil det være relevant å innhente erfaringer med hvordan føringene i de statlige planretningslinjene har blitt fulgt opp i samfunns- og arealplanleggingen siden planretningslinjene for klimatilpasning ble fastsatt i 2018.
Litt senere i samme kapittel følger dette:
Forringet natur tåler klimaendringer dårligere og har dårligere evne til å levere økosystemtjenester til samfunnet, som for eksempel forbedret vannkvalitet eller redusert avrenning. For å bidra til å sikre at økosystemene er i god stand og kan bidra til å redusere virkninger av klimaendringene, er det blant annet viktig at kommunene bevarer og restaurerer våtmark, vassdrag og annen natur som blir naturlig oversvømt og er tilpasset dette, slik at de kan fortsette å være naturlige buffere mot flom.
Restaurering er tiltak som forbedrer tilstanden i forringet natur. Restaurering er nødvendig for å stoppe tapet av naturmangfold, begrense klimagassutslipp fra forringet natur og håndtere virkninger av klimaendringer.
Lovendringer
Om vi tar et ytterligere hopp fram til 5.5, Håndtering av overvann i byer og tettsteder, kan vi lese dette:
Regjeringen vil:
Det er behov for å modernisere kommunenes finansieringsordning for overvannshåndtering. I dag finansieres store deler av kommunenes nødvendige kostnader for avløpsanlegg gjennom avløpsgebyret etter reglene i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova). Dagens avløpsgebyr kan i hovedsak bare brukes til å finansiere overvannsanlegg som består av rørledninger. Lokale og åpne løsninger for håndtering av overvann, som infiltrasjonssoner, fordrøyningsbasseng, regnbed og grønne tak kan derfor ikke finansieres med gebyrinntekter. Slike løsninger er ofte mer egnet til å håndtere plutselige og store vannmengder, og kan være billigere enn tradisjonelle overvannsløsninger.
Savner tydeligere føringer for naturrestaurering
Fagansvarlig Bjørn Aakerholt i NAML har lest stortingsmeldingen, og er glad for at meldingen angir tydeligere retningslinjer for overvann og ansvaret for adekvate LOD-tiltak. Samtidig poengterer han at dette er noe anleggsgartnerbransjen nå har jobbet med i mer enn 20 år.
- Det jeg savner i denne meldingen er klarere føringer på naturrestaurering, som jo er et like viktig tiltak som LOD når det gjelder å forberede samfunnet på de forestående klimaendringene og effektene av disse.
- Samtidig er jo dette et tema hvor det foreløpig ikke er like stor konsensus som når det gjelder LOD, noe vi blant annet ser i disse dager innenfor ELCA (European Landscape Contractors Association) som NAML er en del av. Her diskuteres akkurat nå EU-parlamentets lovforslag til en ny lov om naturrestaurering.
Les mer om denne saken her (ekstern lenke)
- Dette vil også være et tema under fagdagen for medlemmer og inviterte som NAML arrangerer i Tønsberg 17. og 18. august i år, avslutter Bjørn.
Foto: Martin Lerberg Fossum, Klima- og miljødepartementet. Illustrasjonen er hentet fra stortingsmeldingen.
