Bærekraft og nordnorsk vegetasjon i fokus: Et samarbeid for fremtiden

Publisert

Troms fylkeskommune har nylig bevilget støtte til prosjektet «Nordnorsk vegetasjon i et bærekraftig næringsperspektiv» gjennom Arktis 2030-ordningen. Prosjektet samler aktører fra hele verdikjeden for å fremme lokal, stedegen vegetasjon i en landsdel med krevende klimatiske forhold. Daglig leder Florian Aschwanden i A. Markussen AS deler i dette intervjuet innsikt om prosjektets mål, utfordringer og betydning for grøntanleggssektoren i Nord-Norge.

«Prosjektet er relevant sett opp mot fylkeskommunens planer og strategier, da det skal ta tak i en konkret problemstilling som vil kunne bidra til omstilling gjennom mer tilpasset og bærekraftige løsninger i grøntanleggssektoren. Det vurderes at prosjektet vil kunne bidra til måloppnåelse av ordningen Arktis 2030,» uttalte Hovedutvalg for næring, klima og miljø i Troms fylkeskommune nylig, da de over tilskuddsposten Arktis 2030 valgte å gi støtte til prosjektet Nordnorsk vegetasjon i et bærekraftig næringsperspektiv.

 

Dette er et samarbeidsprosjekt hvor flere aktører fra Troms og Finnmark deltar for å løse en felles og overordnet problemstilling; mangelen på anskaffelsesledd og praksis når det gjelder å bruke lokal, nordnorsk vegetasjon i offentlige og private anlegg, og de medvirkende aktørene har ulik kunnskap, kompetanse og roller, og dekker hele verdikjeden fra byggherre/bestiller, prosjektering/beskrivelse, produksjon/salg og utførelse/skjøtsel.

En av anleggsgartnerne som deltar i prosjektet er daglig leder Florian Aschwanden i A. Markussen AS i Narvik, og NAML-nytt har slått på tråden til Florian for å høre mer om prosjektet som også Park & Anlegg omtalte i juni i år.

- Vår rolle som prosjektdeltager er å komme med innspill om hva som er praktisk og kommersielt mulig og ikke mulig som utførende i en klimatisk nokså tøff landsdel, sier Florian.

- Vi skal bidra med vår kunnskap, og blant annet dele informasjon som kanskje er opplagt for oss, men som ikke nødvendigvis er like opplagt for andre.

- De nordlige delene av Nord-Norge kan på mange måter sammenlignes med høyfjellet, ved veldig korte, intense vegetasjonsperioder, og helt andre klimatiske forhold. Mens klimaet langs kysten i sør kanskje strekker seg helt til herdighetssone fem, befinner store deler av Finnmark seg i fjellsonen. Der er planteutvalget begrenset, og derfor er det viktig å hjelpe planteskolene her oppe med å dyrke fram stedegen vegetasjon, sier han.

I tillegg er en av målsetningene med prosjektet å utrede hvordan man på mest mulig skånsomt vis kan flytte eksisterende planter fra naturen og inn på ferdige anlegg.

- Dette er et sammensatt prosjekt med en rekke målsetninger og en rekke deltagere, hvor fellesnevneren egentlig er ganske godt sammenfattet i prosjekttittelen: Nordnorsk vegetasjon i et bærekraftig næringsperspektiv. I den første delen av prosjektet, som er den delen vi nå har fått økonomisk støtte til fra Troms fylkeskommune, er målet å kartlegge utfordringer og muligheter, og å peke ut veien videre. I et næringsperspektiv ligger det implisitt i dette at det her er snakk om produsenter som holder til i Nord-Norge, sier Florian.

Underveis i arbeidet med prosjektet har så Miljødirektoratet foreslått å legge 97 nye planter inn i forskriften som forbyr å innføre, omsette og utsette dem, noe som kan begrense planteutvalget i Nord-Norge ytterligere.

(Husk høringsfristen for dette forslaget, som er fredag 20. desember!)

- Sett fra vårt ståsted er dette et viktig prosjekt, og jeg håper det vil gi en rekke svar, sier Florian. – I tillegg til å se på plantetyper er det også naturlig å se på vekstjord, og å utrede hvilken type vekstjord som behøves for å få den vegetasjonstypen man er ute etter, avslutter han.