Fokus på naturtap og naturrestaurering, artikkel 2: Verdien av dødt trevirke

Mens døde og døende trær i parker og turområder tidligere ble felt og kjørt bort, har det de seneste ti årene blitt et stadig større fokus på hvilke biologiske verdier dette trevirket representerer for både insekter, sopp og moser. I Oslo kommune er hovedregelen nå at trærne skal få stå så lenge det er sikkerhetsmessig forsvarlig, og om de må felles skal den døde veden legges igjen på stedet.

- Det viktigste livsmiljøet for biologisk mangfold er det døde trevirket. Det blir paradoksalt nok vesentlig mer liv og større mangfold i trevirket etter at det er dødt. Det har derfor store biologiske verdier, og det er dumt å behandle det som et avfallsprodukt. I stedet må det behandles som en viktig ressurs, sier naturforvalter i Bymiljøetaten i Oslo kommune, Bård Bredesen.

Får stå så lenge det er forsvarlig
- Derfor er politikken vår i Bymiljøetaten at trærne får lov å stå døende så lenge de kan, med mindre smittsomme sykdommer eller sikkerhetsmessige årsaker tilsier at de bør fjernes. Det fjernes heller ikke mer døde greiner på trærne enn nødvendig. De gangene dette skjer vurderer vi så om stammen eller noen av grenene kan bli liggende igjen på stedet av hensyn til det biologiske mangfoldet.

- I noen tilfeller gjør estetiske eller andre kulturhistoriske forhold at dette ikke er mulig. Frognerparken er ett slikt eksempel, hvor det er strenge estetiske bestemmelser, men også her søker vi å finne løsninger for å legge igjen veden i nærheten slik at vi ikke tømmer området for død ved, sier han.

- Deler av den veden som likevel blir til overs flytter vi til andre naturområder. Vi har blant annet deponert død ved på kommunens eiendom ved Berg gård, hvor det etter hvert har bygget seg opp masse dødt trevirke – fortrinnsvis eik – i slike mengder at det nå kan kalles et stort insektshotell.

- Her skal vi nå i gang med undersøkelser for å kartlegge verdien av dette området, og antagelsen vår er at dette deponiet har betydelige kvaliteter.

Fokus på pollinatorer
- En annen konkret plan vi har er å legge ut flere stokker fra felte trær i tilknytning til blomsterenger. Det er mange arter av pollinatorer som legger egg og utvikler larvestadie i dødt trevirke, og bevisstheten rundt dette er økende, forteller Bredesen.

Når det gjelder hvilke inngrep Oslo kommune foretar seg overfor døende eller døde trær, varierer dette etter hvor trærne står.

- Sikkerheten er viktig. Terskelen for å felle eller beskjære et tre er høyere i skogsområder med turstier enn den er i for eksempel parker, langs gater eller ved parkeringsplasser. Derfor inspiserer vi også trærne oftere her. Mens frekvensen for trærne i skogen kanskje kan være hvert tiende år, er det andre trær arboristene våre holder et mye tettere oppsyn med. Kanskje så ofte som annethvert år.

Kartlegger by- og parktrærne
- Nylig reduserte vi for eksempel kronen på en døende eik på Bygdøy som vokser ved en parkeringsplass. Nettopp gamle eiker er vi svært restriktive med å felle, og de kan også stå i tiår som døde uten at de utgjør noen som helst slags fare for omgivelsene. Noen ganger må vi imidlertid gjøre forsiktige inngrep som dette for å være på den sikre siden, sier Bredesen.

Han forteller at kommunen også jobber med en systematisk kartlegging av de biologisk verdifulle by- og parktrærne, der det også gis råd om skjøtsel, for å ha bedre mulighet for å ta vare på disse. For enkelte svært verdifulle områder utarbeides det også konkrete skjøtselsplaner.

- Deler av den urbane floraen vår har allerede et lovmessig vern gjennom Forskrift av utvalgte naturtyper etter naturmangfoldsloven, som blant annet omhandler hule eiker. For andre treslag er ikke vernet like eksplisitt definert, og derfor trenger vi både et bedre vern og mer bevisst skjøtsel av de gamle og døde trærne for å ta vare på alle organismene som lever der, slår han fast.

Insekter og sopp
Akkurat hvilke biologiske verdier dødt trevirke representerer kan Rannveig Margrete Jacobsen svare på. Hun er skogøkolog med fokus på biodiversitet i død ved, men jobber også med varierte problemstillinger knyttet til økologi og særlig insekter. Hun jobber 60 prosent som forsker i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) og 40 prosent som førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU), faktultet for miljøvitenskap og naturforvaltning.

Hun er også en av dem som står bak bloggen Insektøkologene

- Det er insekter og sopp som er de to største artsgruppene som er avhengig av død ved. Til sammen er det snakk om mange tusen ulike arter. Artsrikdommen er størst i skogen, men også parker og andre urbane landskap vil kunne huse en lang rekke arter dersom forholdene ligger til rette for det, sier hun.

Blomsterbukker og bier
- Blomsterbukker er ett slikt eksempel. Disse billene har larver som lever på død ved, mens de som biller besøker blomster og dermed er viktige pollinatorer. Larvene deres gnager seg inn i treet når de skal forpuppe seg, og tunnelene de lager blir deretter brukt av ville bier som reir, så det å tilrettelegge for blomsterbukker gir dermed en dobbel pollinerende effekt.

Jacobsen poengterer at det er forskjell på stående og liggende død ved, og at kvalitetene ved den døde veden varierer etter hvilket treslag det er, dimensjonen på stokkene og ikke minst om de ligger skyggefullt eller soleksponert. Gjennom nedbrytningen endrer dessuten den døde veden seg, arter som var til stede i tidlige nedbrytningsstadier forsvinner og nye arter kommer til.

- Jo større variasjon, jo større artsrikdom. Stående ved er for eksempel ofte mye tørrere og hardere enn den liggende, og noen arter har spesialisert seg på dette. I et forvaltningsperspektiv er det viktig å ha en langsiktig plan slik at det til enhver tid er død ved til så mange ulike arter som mulig. Samtidig kan det være avveining mot mengde død ved i ulike kategorier, og i en park kan man kanskje ikke forvente at alle mulige typer død ved er representert. Men det er viktig å ha betydningen av variasjon av død ved i bakhodet.

Viktig med påfyll av ny ved
- Noen insekter og sopp trenger fersk død ved, og for dem hjelper det lite om det kun ligger gamle stokker i parken. Derfor må det fylles på med ny ved fortløpende, helst årlig, poengterer hun.

- Dersom målsetninger er å etterligne et naturlig økosystem er det viktig å huske på hvordan dette fungerer. I skogen dør noen trær av sykdom, og disse blir gjerne stående fram til stammen eller røttene er morkne, og de faller overende. Andre trær blåser kanskje overende i en storm, eller de mister grener i stormer, og enda en variabel er skogbranner. Alt dette er naturlige hendelser som danner en rekke ulike typer død ved i skogen, legger hun til.

Gamle hule eiker
- Når det gjelder hule eiker forklarer Jacobsen at det spesielle med disse trærne er hulrommet med vedmuld og at de kan ha masse død ved selv om treet lever. Dermed tilbyr de et stabilt levested for ulike insekter over mange hundre år, noe som er helt unikt.

- I naturen er det også mange arter som er tilknyttet osp, selv om dette ikke er et dominerende treslag i Norge. Det er gran og furu som er de dominerende treslagene våre, og dermed er det også mange arter tilknyttet disse treslagene.

- Det største skillet for arter som lever i død ved går mellom bartrær og løvtrær, som har veldig forskjellig fysiologi og kjemi. Treslag som lind, bøk, lønn og ask vil alle være gode levesteder for et rikt artsmangfold, og i 2008 ble det for eksempel funnet en bille av arten eremitt som vi inntil da trodde var utdødd i en hul ask på en kirkegård i Tønsberg. Gamle og hule trær har en spesielt høy verdi, uavhengig av hvilket treslag det er, poengterer Jacobsen.

La den nærmeste vegetasjonen stå
Når det gjelder anleggsgartnernes skjøtsel av parker med døde stokker anbefaler hun å la noe vegetasjon stå igjen rundt disse stokkene.

- Dette vil være til hjelp for arter som bruker død ved til gjemmested, eller som hi for overvintring om vinteren. Slik kan man bidra til at den døde veden er en fordel for enda flere arter.

- I tillegg synes jeg rent personlig at døde stokker bidrar positivt til det estetiske i parkene våre. De er skulpturelle, og de gir området en tilleggsdimensjon som er langt unna rot. De gir liv, avslutter Rannveig Margrete Jacobsen.