Fokus på naturtap og naturrestaurering, artikkel 5: Det verdifulle overvannet
Publisert
I serien vår om naturtap og naturrestaurering har vi hittil sett på EUs naturrestaureringslov, verdien av dødt trevirke, bekkeåpninger, og vern av truede og sårbare arter og naturtyper. I den siste artikkelen i serien er tiden kommet til å dykke dypere ned i tematikken overvann. Kan naturbaserte løsninger for håndtering av overvann også bidra til naturrestaurering, og til å stanse naturtapet? Ifølge anleggsgartnertekniker og faglærer i anleggsgartnerfaget ved Norges grønne fagskole – Vea, Magnus Nyheim, er svaret et ubetinget ja.
- Bekkeåpninger er et veldig godt eksempel på dette, sier Magnus Nyheim.
- Når vi henter bekkene fram igjen i dagen tilbakefører vi kantsoner og habitater for biologisk mangfold som gikk tapt da bekkene ble lagt i rør, poengterer han.
Et annet eksempel Nyheim trekker fram er verdiene som oppnås ved å ikke lede regnvann ned i avløpssystemet, men beholde det på overflaten. Her ble det innført noen lovendringer 1. januar i år som er særdeles viktige å få med seg for alle som har befatning med overvann enten som utbyggere, huseiere, prosjekterende eller utførende.
I Plan- og bygningslovens § 28-10, Håndtering av overvann, heter det nå eksplisitt at tiltakshaver i forbindelse med nye tiltak skal sikre at overvann i størst mulig grad infiltreres eller fordrøyes på eiendommen. Forsvarlig avledning skal sikres og opparbeides så langt det er nødvendig.
Loven har også bestemmelser for eksisterende byggverk og bebygde eiendommer. I § 31-14, Pålegg om tiltak mot overvann på bebygd eiendom, heter det at «Der det er nødvendig for å avverge fare for skade eller vesentlig ulempe på person, eiendom eller miljø, kan kommunen pålegge en eier eller fester av bebygd eiendom å sørge for forsvarlig håndtering av overvann på egen eiendom, forsvarlig avledning av overvann fra eiendommen, eller å gjennomføre en kombinasjon av håndtering og avledning av overvann.»
Vi må ta bedre vare på vannet - Som det fremkommer av disse lovendringene er lokal overvannshåndtering nå et tema som de fleste trenger å ta inn over seg, private hageeiere inkludert, og i denne sammenhengen er det viktig å peke på alt det positive dette nå vil føre med seg, sier Nyheim.
- For det første gir dette oss et kraftig incitament til å ta bedre vare på det verdifulle regnvannet vårt. Det er nemlig en viktig ressurs for vanning i tørkeperioder.
- Det har også høyere kvalitet enn det vi kanskje kan kalle industrivann til nettopp dette formålet. Drikkevannet er nemlig kjemisk renset, og i den prosessen forsvinner verdifulle bestanddeler som plantene kan nyttiggjøre seg av.
- Et tredje poeng er miljøavtrykket. Det er ikke ressursfritt å rense vann. Tvert imot. Vannet renses med CO2 som fraktes hit på skip, og hvert eneste ledd i denne prosessen helt fra produksjonen av CO2 til rensingen av vannet har et negativt miljøavtrykk som står i veien for at vi kan nå FNs bærekraftsmål, poengterer han.
Bilder fra regnbedkurset 2023 – Foto: Grethe Bøhn Busterud
Overvannskurs på Vea 4. til 6. juni For anleggsgartnere og andre som ønsker å lære mer om lokal overvannsdisponering, med fokus på å avdekke og utnytte tomtens potensiale for dette, henviser Nyheim til kurset Vea arrangerer fra 4. til 6. juni i år om nettopp dette temaet.
- Dette er en frittstående videreføring av kurset om overvann som vi arrangerte ved Vea i fjor. Foruten meg selv har vi fått med oss Bent Braskerud, sjefsingeniør i Oslo kommune VAV, som kursholder, sier han.
Bent Braskerud har overvannsdisponering som ansvarsfelt i kommunen, og har jobbet som forsker og rådgiver på forskjellige overvanntiltak i mange år. Han er nylig tildelt Vannprisen 2024, en anerkjennelse for spesiell innsats innen vannrelaterte fagområder. Prisen gis til enkeltpersoner, firma, frivillige organisasjoner eller institusjoner, og den skal gis for innsats av vitenskapelig, teknisk, organisasjonsmessig eller administrativ karakter. Vannprisen er innstiftet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) i samarbeid med Norsk vannforening. Den ble utdelt første gang i 1988 og blir i år delt ut for 35. gang.
- Søknadsfristen til kurset på Vea i juni er 24. mai, avslutter Anders Nyland.
Stig L. Aslaksen i Larix Landskap AS
Larix Landskap oppfordrer til holdningsendring En anleggsgartner som har jobbet mye med overvann de siste årene, og som er levende opptatt av temaet, er daglig leder Stig L. Aslaksen i Larix Landskap AS i Skoppum. Han synes det er et paradoks at et samfunn som tidvis mangler vann tillater seg å bruke drikkevann til å skylle ned i do, vaske biler, vanne plener og alt det andre vi bruker det dyrbare vannet vårt til, når det er så enkelt å ta vare på regnvann til nettopp slik bruk.
- Som anleggsgartnere har vi de siste årene anlagt utallige små og store tankløsninger i alt fra privathager til store offentlige bygg og anlegg, men fortsatt er andelen som velger slike løsninger altfor liten.
- All honnør til privatpersoner som velger å ta denne kostnaden. De er foregangspersoner, alle sammen, og jeg håper at de får følge av mange flere private og offentlige utbyggere enn tilfellet er i dag. Slik kan vi skape et mer robust samfunn både når det regner som verst, og når regnet uteblir og tørken herjer, poengterer han.
Aslaksen mener vi i alt for stor grad ser på overvann som et problem, og ikke en ressurs.
- Ut fra ordlyden i lovene og reglene på området er det tydelig at det offentlige først og fremst ser på overvann som et problem. Forvaltet feil er det også det. Samtidig er det så mye mer. Dersom vi samler opp og filtrerer dette vannet gjennom naturlige prosesser er det en fabelaktig ressurs som tørkeperiodene vi har hatt på Østlandet de siste årene tydelig har vist at vi trenger, poengterer han.
Foreslår reduksjon i vannavgiften - Dessverre er vi langt unna å være et slik samfunn i dag. I stedet er vi et samfunn som tankeløst dytter vannet ned i grunnen, fordi dette er den rimeligste løsningen.
- Derfor trengs det incitamenter for at vi skal lykkes, og en lavhengende frukt kan være å gi reduksjon i vannavgiften for dem som sparer på vann og bruker overvann på en god måte, sier Aslaksen.
- Utbyggerne må også oppfordres til mer bærekraftige løsninger, og en mulig løsning her kan være lette i avgifter for dem som kommer opp med gode løsninger for bevaring av overvann.
- I tillegg er det viktig at vi øker kompetansen hos byggherrene, offentlige konsulenter og arkitekter om temaet overvannshåndtering og gjenbruk av ressursen vann, avslutter han.
Hvordan vi kan lykkes med å stanse naturtapet For å lykkes med naturrestaurering må det skapes et større marked for den typen tjenester som denne artikkelen og artiklene som har gått foran denne i serien om naturtap og naturrestaurering har redegjort for.
Videre trenger vi et regelverk som gjør det attraktivt å investere i naturrestaurering. Dette kan for eksempel innebære skattefordeler for bedrifter som gjennomfører naturrestaureringsprosjekter, eller krav om at utbyggere må sette av en viss del av arealet til naturrestaurering.
Det må legges til rette for arealnøytralitet og kompenserende tiltak. Vi må finne løsninger som ikke tar mer areal i bruk, og vi må kompensere for negative inngrep i naturen. Det må lages et regelverk som skaper et marked for naturrestaurering, og som gjør det til god butikk å ivareta, bygge og restaurere natur.
Her er noen konkrete forslag til hvordan NAML mener det kan skapes et marked for naturrestaurering:
Gi økonomiske incentiver til bedrifter og privatpersoner som gjennomfører naturrestaureringsprosjekter. Bedrifter og eiendomsutviklere som investerer i naturrestaurering kan få skattefordeler. Dette kan for eksempel være et fradrag for kostnadene ved naturrestaurering, eller en reduksjon i eiendomsskatt for områder som er restaurert.
Det må lyses ut flere offentlige oppdrag over hele landet.
Det må bygges god kompetanse på naturrestaurering i både privat og offentlig sektor.
Det bør vurderes å innføre krav om arealnøytralitet og naturrestaurering i forbindelse med utbyggingsprosjekter.
Vi må gjøre naturrestaurering til en sentral del av klima- og miljøpolitikken.
Det grønne byggfaget er en del av løsningen Vi står i dag midt i en naturkrise, og NRK-serien Oppsynsmannen har vist oss at denne krisen er høyst reell. Serien har også fått folk flest til å våkne på en slik måte at det akkurat nå sannsynligvis er flere som har et konkret forhold til naturkrisen enn til klimakrisen.
Anleggsgartneren, det grønne byggfaget, er en viktig del av løsningen på naturkrisen, og anleggsgartnerbransjen er klare for å gjøre sin del av den omfattende redningsaksjonen som nå behøves for å snu krisen.
